I dette tilfellet dreier det seg om firmaet Norsk Medisin Informasjon A/S, som samler inn opplysninger om den enkelte leges forskrivning av medisiner, spesifisert på varenavn. Firmaet selger så denne informasjonen videre til legemiddelprodusenter. Opplysningene er knyttet til den enkelte lege, med navn og arbeidssted. Utfylt og returnert skjema blir belønnet med et sett valgfrie premier: flaxlodd, bøker eller abonnement på for eksempel et bilblad. I tillegg får man delta i trekningen av en større premie, som reise for to til Karibia.
Denne virksomheten finner legen betenkelig ut fra flere forhold:
– Det skal angivelig være stor interesse for denne type informasjon fra produsentenes side.
– Informasjonen vil kunne brukes av firmaene til å belønne enkeltleger som forskriver deres produkter.
– Legene kan skjele til mulig belønning i sin forskrivningspraksis.
– Pasientene kan miste tilliten til at leger forskriver den behandling som er best hvis de legene får belønning for å skrive ut en annen medisin.
Rådet for legeetikk ble bedt om å vurdere om denne praksisen kan og bør stoppes ved hjelp av Legeforeningens etiske regler, og har vedtatt følgende: Denne henvendelsen kommer i tid sammenfallende med en rekke andre medieomtalte episoder der fellesnevneren har vært legenes forhold til den farmasøytiske industri. Rådet for legeetikk har med stor bekymring sett en utvikling med mer aggressiv markedsføring, uklare bindinger mellom leger og industrien og fantasifulle ”belønninger” med gaver, middager og reiser. Det kan se ut som mange leger har vansker med å se det etisk betenkelige i å inngå samarbeid eller motta gaver der den underliggende hensikt er påvirkning av hvilke medikamenter som skrives ut.
Det grunnleggende i lege-pasient-forholdet er tillit. Hvis det er så tette bånd mellom legene og den farmasøytiske industri at befolkningen mer eller mindre med rette mistenker at andre hensyn enn de rent faglige påvirker valg av behandling, står legene nettopp i fare for å miste denne grunnleggende tillit. Legens fremste oppgave er ”å ivareta den enkelte pasients interesse og integritet” (kap 1 § 2 Etiske regler for leger).
I samarbeidsavtalen mellom Legeforeningen og Legemiddelindustriforeningen står det: ”Leger forvalter gjennom sin legemiddelforskrivning pasientens interesser så vel som store offentlige ressurser. Det er derfor viktig at samarbeid mellom legestand og farmasøytisk industri ivaretas på en slik måte at det ikke skapes avhengighetsforhold. Dette kan unngås om legestand og farmasøytisk industri er seg bevisst de integritetsproblemer som kan oppstå, og lar de faglige og etiske vurderinger være avgjørende for holdningen til ulike samarbeidsprosjekter og former.”
Leger som får ulike henvendelser fra den farmasøytiske industri, enten direkte eller indirekte gjennom Norsk Medisin Informasjon A/S, må spørre seg om motivet bak forespørselen, hva opplysningene skal brukes til, på hvilken måte og hvilke bindinger som er knyttet opp til henvendelsen. Det kan neppe være legenes oppgave å bidra til opplysninger som kan belønne en bestemt praksis og bedre firmaenes markedsføringsstrategi.
Rådet for legeetikk vil anbefale at leger som får slike henvendelser fra ulike firmaer, enten skriftlig eller telefonisk, nøye vurderer innholdet i disse og unnlater å gi opplysninger som kan gi grobunn for tvil om legens integritet og uavhengighet av den farmasøytiske industri.
Rådet er kjent med at en rekke andre lands legeforeninger har strengere regler enn våre for legers samarbeid med den farmasøytiske industri, og at det kan være grunnlag for å se nærmere på noen av disse hva gjelder omfang og sanksjonsregler.
Selv i USA er det omfattende regler for samarbeid med den farmasøytiske industri. For eksempel heter det i reglene til American College of Physicians: ”Gifts, hospitality, or subsidies offered to physicians by the pharmaceutical industry ought not to be accepted if acceptance might influence or appear to others to influence the objectivity of clinical judgement.”
