Kan tiltak i helsetjenestens regi bidra til bedret funksjonsevne hos skrøpelige gamle mennesker? I en amerikansk undersøkelse (1) målte man effekten av en poliklinisk geriatrisk utredning etterfulgt av målrettede oppfølgingstiltak rettet mot de helseproblemene som ble avdekket.
Et team av geriater, sykepleier og sosialarbeider stod for både utredningen og oppfølgingen. Utredningen omfattet ett hjemmebesøk og to polikliniske konsultasjoner der teamet vurderte medisinske, psykososiale og ernæringsmessige forhold, alkoholbruk, sosialt nettverk, ulykkesrisiko i hjemmet, legemiddelbruk, hørsel, syn, og funksjonsevne med hensyn til daglige gjøremål, gange, balanse og kognisjon. I oppfølgingsfasen, som pågikk i gjennomsnitt seks måneder, fikk pasientene én poliklinisk konsultasjon i måneden. Teamet diagnostiserte og behandlet relevante medisinske problemer, justerte medikasjonen, gav helseopplysning og henviste til andre instanser innen helse- og sosialtjenesten etter behov.
568 personer over 70 år ble randomisert. De var utvalgt fordi de hadde høy risiko (estimert over 40 %) for å bli innlagt i sykehus. Sammenliknet med kontrollgruppen, oppnådde gruppen som hadde gjennomgått utrednings- og behandlingsprogrammet en betydelig og statistisk signifikant lavere risiko for å få redusert sin funksjonsevne (oddsforhold 0,67), for å oppleve begrensninger i dagliglivets aktiviteter (oddsforhold 0,60), for depresjon (oddsforhold 0,44) og for å bli brukere av hjemmetjenester (oddsforhold 0,60) i løpet av de første 12–18 månedene etter randomiseringen. Forfatterne konkluderer med at målrettet geriatrisk utredning og oppfølging kan bremse aldersbetinget funksjonstap.
