Før fastlegeordningen ble innført sa Sosial- og helsedepartementet klart nei til at legevakt- og AMK-sentralene skal få tilgang til informasjon om befolkningens valg av fastlege, slik tilfellet var i fastlegeforsøket i Tromsø. Til tross for henvendelser om en rekke problemer, deriblant fra Rikstrygdeverket som ivaretar Datatilsynets konsesjon om å oppbevare slike opplysninger, valgte departementet å opprettholde sitt standpunkt.
– Denne typen personvern skjønner ikke pasientene noe av, lyder meldinger fra allmennleger så vel som fagansvarlige ved berørte vaktsentraler. De mener det ikke finnes gode argumenter for at oppdaterte fastlegedisketter skal holdes hemmelige for de nevnte institusjoner. – Departementets avgjørelse er byråkratisk og upraktisk. Det er til pasientens beste at legevakten får vite hvor de eksempelvis skal sende epikrisen, anfører kritikerne.
Ikke sendt søknad
Rikstrygdeverket har tidligere opplyst at konsesjonen fra Datatilsynet ikke gir helsepersonell rett til innsyn i listene (1). Utenfor kontortiden til trygdeetatens 19 fastlegekontorer, kan verken kommunene, legevakt eller AMK-sentralen få tilgang til databasen som gir opplysninger om hvem som er fastlege for pasienter som ikke kan gjøre rede for seg.
– Ullevål sykehus opplever daglig situasjoner der pasientene kunne fått bedre helsehjelp og avverget forverringer ved tilgang til slik informasjon, sier Frank Thrana, bydelsoverlege i Oslo. Han tok opp spørsmålet under et møte i regi av Forum for databehandling i helsesektoren, hvor blant annet representanter fra Datatilsynet og Sosial- og helsedepartementet innledet til debatt.
– Datatilsynet opplyste at de aldri har fått konsesjonssøknad fra Rikstrygdeverket som omfatter frigivelse av listene. Videre meddelte Sosial- og helsedepartementet at deres holdning nå er omgjort, og at det i nærmeste fremtid vil komme konsesjonssøknad fra Rikstrygdeverket, sier Thrana.
– Selv om søknad ikke er sendt, har nok Thrana tolket dette noe for langt, sier avdelingsdirektør Kjell Røynesdal i Sosial- og helsedepartementet. Røynesdal viser til at tilgjengelige fastlegelister ikke lå i premissene da Stortinget behandlet odelstingsproposisjonen (2) og vedtok å iverksette reformen. – Vi har imidlertid fått så mange innspill, at vi vil ta saken opp til ny vurdering. Om en utvidet konsesjonssøknad skal sendes Datatilsynet, står fortsatt i køen av saker knyttet til fastlegereformen. Helseministeren har derfor ikke fått forelagt noe beslutningsdokument ennå, sier han.
Færre fastlegelister uten lege
Antall fastlegelister uten lege er redusert med over 100 siden fastlegeordningen ble innført 1. juni, viser en oversikt fra Rikstrygdeverket. Da ordningen trådte i kraft, var det totalt 277 lister med et totalt listetak på 282 802 pasienter som ikke hadde fastlege. Per 1. oktober er tallet redusert til 178 lister med et listetak på 178 263 pasienter.
Ikke i noe fylke har man helt unngått lister uten lege. Det er Nordland og Sogn og Fjordane som har flest lister uten lege, med henholdsvis 26 og 17. Det tilsvarer for Nordlands del et listetak på 25 985 pasienter, og for Sogn og Fjordanes del 17 290. I Sogn og Fjordane har man ikke greid å skaffe fastlege til noen av de legeløse listene. I Nordland startet fastlegeordningen opp med 39 lister uten lege.
Da fastlegeordningen trådte i kraft, var det ni kommuner som hadde suspensjon fra ordningen. To av disse, Fauske og Bø i Nordland, vil få fastlegeordning fra 1. januar 2002, mens en tredje kommune, Tysfjord, også ser ut til å få fastlegeordning fra årsskiftet.
