Fra januar 2000 til og med september 2001 er det blitt godkjent i alt 46 spesialister i ortopedisk kirurgi i Norge. Halvparten av dem er EØS-borgere som har spesialisert seg i andre land, men som har fått overført sin spesialiststatus til Norge. Av de 23 nye ortopedene som har tatt spesialistutdanningen ved norske sykehus, er 11 godkjent etter Legeforeningens vanlige spesialistregler. De øvrige har fått sin spesialistgodkjenning fra Island, og dermed hoppet bukk over det norske regelverket.
Islandsk smutthull
På Island stilles det nemlig ikke krav om sideutdanning i nevrokirurgi eller nevrologi, slik reglene i Norge gjør. Denne sideutdanningen omfatter et halvt års regulær tjeneste ved en spesialavdeling. I Norge er det ventetid før man kan få slik tjeneste. I tillegg krever de norske reglene spesifiserte operasjonslister som er mer omfattende enn i andre land.
Endatil utdanner ikke Island sine egne ortopeder, men godkjenner spesialister med ortopediutdanning fra andre EØS-land. Siden EØS-spesialister også automatisk blir godkjent i Norge, blir dette systemet i økende grad utnyttet av norske spesialistkandidater.
– Det er en ren formalitet å få EØS-godkjenning i ortopedisk kirurgi fra Island, forutsatt at EØS-kravene er oppfylt. Det er nok å oversende en søknad med de nødvendige papirene, så kommer godkjenningen i posten, sier Norvald Langeland, leder av spesialitetskomiteen i ortopedisk kirurgi. Han mener utviklingen de siste årene gir grunn til bekymring, og ønsker derfor å harmonisere de norske reglene med EØS-regelverket.
– I Norge tar det sju år å bli ortoped, mens det tar 5–6 år i andre nordiske og europeiske land. Hvis vi ikke gjør noe med reglene, vil bare flere leger innhente sin spesialistgodkjenning fra utlandet og vi vil få en uthuling av spesialistregelverket, sier Langeland.
Ny runde i landsstyret
I ortopedenes egne rekker er det bred enighet om at sideutdanningen i nevrofag bør fjernes. Spesialitetskomiteen og Norsk ortopedisk forening har fremmet saken overfor landsstyret to ganger tidligere, men både i 1998 og i fjor ble forslaget nedstemt.
Nå ser det ut til at Legeforeningen er i ferd med å skifte mening. Etter en ny høring har sentralstyret formulert et saksfremlegg til landsstyremøtet, der det blir anbefalt å endre spesialistreglene, slik at kravet om obligatorisk sideutdanning i nevrofag bortfaller. Samtidig åpnes det for større valgfrihet i inntil ett år av utdanningstiden. Sentralstyret forutsetter imidlertid at spesialitetskomiteen innarbeider læringsmål som sikrer nødvendig kunnskap om nevrologiske problemstillinger i ortopediutdanningen.
– Forslaget er gledelig, og jeg håper landsstyret følger opp med vedtak. Fra ortopedenes side er det ingen motstand mot nevrofagene, men vi ønsker mer flyt og fleksibilitet i spesialistutdanningen, sier Norvald Langeland.
