Oppfordringen til verdens leger kommer etter et møte 6. oktober i den franske byen Ferney-Voltaire, der World Medical Association (WMA) har sitt hovedkvarter. På møtet ble det vedtatt en åttepunkts resolusjon som fordømmer enhver bruk av og befatning med biologiske våpen.
Høyeste prioritet
Resolusjonen oppfordrer leger og helsepersonell i alle land til å være på vakt overfor atypiske sykdomstilfeller og sykdomsutbrudd, samt skjerpe overvåkingen av infeksjonssykdommer. Leger blir bedt om å engasjere seg i beredskapsplanlegging og antiterrorarbeid, og WMA understreker at all slik virksomhet må legge vekt på folkeopplysning. Sist, men ikke minst, anmoder organisasjonen alle leger som arbeider innen biomedisinsk forskning om å vurdere de praktiske og etiske aspektene og konsekvensene av sine arbeidsmål, prosjekter og resultater.
– Med denne resolusjonen har WMA gitt spørsmål rundt bioterrorisme den høyest prioritet, sier Reidun Førde, leder i Rådet for legeetikk. Hun var med i delegasjonen fra Den norske lægeforening som deltok på møtet i Frankrike.
– Bioterroraksjoner vil kunne få enorme konsekvenser for både befolkningen og helsevesenet. Leger har et særlig ansvar for å tenke på beredskap og helsevern, og en etisk plikt til å trekke seg ut av forskning og medisinsk virksomhet som kan misbrukes til helseskadelige formål, sier Førde.
Frykten ikke ubegrunnet
Nå ber hun norske kolleger om å ta en debatt om bruk av og beredskap mot biologiske og kjemiske masseødeleggelsesvåpen. – Dette er potente teknologier som vi mangler kunnskaper om og ikke godt nok kjenner konsekvensene av. En debatt om hvilke beredskapstiltak som trengs, må derfor skje i samarbeid med myndighetene, sier hun.
Norsk Utenrikspolitisk institutt (NUPI) legger vekt på at Vestens voksende frykt for bioterrorisme ikke er ubegrunnet, siden både kompetansen og tilgangen til råmateriale for å lage slike masseødeleggelsesvåpen er mer tilgjengelig enn noen gang tidligere (1). Men fortsatt er det et fåtall, ca. 60 tilfeller av mer enn 8 000 registrerte terroraksjoner siden 1968, som omfatter bruk av enkle kjemiske, biologiske eller kjernefysiske våpen, ifølge NUPI.
