I en svensk undersøkelse (1) fant man at av 133 pasienter (gjennomsnitt 77 år) som var fortløpende innlagt for rehabilitering etter hjerneslag, oppfylte 59 % kriteriene for søvnapné ved testing 11–41 døgn etter slaget. Blant pasientene med søvnapné var det høyere forekomst av både depresjon og delirium («akutt forvirring»), og disse pasientene hadde dårligere funksjon i dagliglivets aktiviteter (ADL-funksjon) enn de som ikke hadde søvnapné. Sammenhengene var statistisk signifikante også ved multivariat korreksjon for andre prognostiske faktorer.
Det kan tenkes at intermitterende cerebral hypoksi som følge av søvnapné har en direkte ugunstig effekt som forverrer konsekvensene av hjerneslaget, men det kan også tenkes at søvnapné bare er en markør for generell skrøpelighet. Forfatterne foreslår derfor en eksperimentell undersøkelse for å finne ut hvorvidt behandling av søvnapné med nasalt kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) bedrer delirium, depresjon og ADL-funksjon hos slagpasienter.
