Standardiserte pasienter betegner frivillige personer som er trent opp til å presentere en sykehistorie og simulere symptomer typiske for bestemte sykdommer. I USA er dette hyppig brukt i forbindelse med evaluering av kliniske undersøkelsesferdigheter. I stedet for å undersøke en «ekte» pasient, undersøker studentene standardiserte pasienter, som er trent i å gi studentene direkte tilbakemelding på undersøkelsesferdighetene. En klinisk eksamen kan bestå av mange stasjoner, der studentene undersøker en standardisert pasient ved hver stasjon.
I augustnummeret av Academic Medicine publiserer Davidson og medarbeidere en kontrollert studie der standardiserte pasienter ble brukt som lærere i klinisk undersøkelsesteknikk, etter at de selv først hadde fått spesiell opplæring for denne rollen av en fast universitetslærer (1). Undervisningen ble gitt i smågrupper, og studentene brukte hverandre som undersøkelsesobjekter. I en kontrollgruppe ble tilsvarende undervisning gitt av en av fakultetets faste lærere. Parallelt med smågruppeundervisningen fulgte begge studentgrupper en forelesningsserie over samme tema. Mot slutten av semesteret gjennomgikk alle studentene en stasjonseksamen som skissert over.
Bedre enn universitetslærere
Studentene som ble undervist av standardiserte pasienter presterte signifikant bedre ved tre av seks stasjoner enn studentene som ble undervist av fakultetets egne lærere. På de øvrige tre stasjonene var prestasjonen lik i begge gruppene. Undervisningen gitt av standardiserte pasienter var dessuten forbundet med langt lavere kostnader.
Trening i undersøkelsesferdigheter er en knapphetsfaktor i norsk medisinsk utdanning. Intet kan erstatte undersøkelse av ekte pasienter under veiledning av en erfaren kliniker, men denne undersøkelsen viser at trening med standardiserte pasienter som lærere kan være et verdifullt supplement til tradisjonell klinisk smågruppeundervisning, og at det er gjennomførbart selv innenfor trange budsjettrammer.
