Anne Kjersti Befring
Det sa seksjonssjef Anne Kjersti Befring i Legeforeningens forhandlingsavdeling under et av kursene på Hurtigruta. – Felles for alle leger er at de tillegges myndighet til å forvalte visse offentlige goder som utløser offentlige kostnader eller innebærer prioriteringer av velferdsgoder, sa hun.
Habilitet
– Når det gjelder lovgivning, har utviklingen gått i retning av flere lovkrav når det gjelder uavhengighet og habilitet. Dette kan tolkes som at myndighetene mener det er behov for slike krav med påfølgende kontroll, sa Befring.
Hun nevnte flere eksempler på utviklingen, blant annet at overleger ved offentlige sykehus i Oslo samtidig var eiere og leger ved privat legevakt og at en lege som var rådgiver overfor Sosial- og helsedepartement, viste seg å ha eierinteresser i det selskapet han gav råd om å benytte.
Lovkrav
I helsepersonelloven er det inntatt flere bestemmelser som har til formål å sikre legens faglige uavhengighet. Forsvarlighetskravet i § 4, sammenholdt med arbeidsgivers tilretteleggingsplikt i §16, står helt sentralt når det gjelder legens plikt og autonomi til å innrette seg i henhold til det som er faglig forsvarlig og innebærer også en begrensing i arbeidsgivers instruksjonsrett.
Som eksempler nevnte hun at arbeidsgiver ikke kan forplikte seg overfor et legemiddelfirma til at ansatte leger skal foreta forsøk med et legemiddel overfor en pasientgruppe, dersom dette ansees uforsvarlig. Arbeidsgiver kan heller ikke på annen måte pålegge legen å la økonomiske hensyn gå utover den enkelte pasients sikkerhet.
– Arbeidsgiver kan ikke pålegge legen å benytte en bestemt metode, dersom legen mener han ikke er kvalifisert til å benytte denne på en forsvarlig måte, sa hun.
Leger og legemiddelindustrien
Forsvarlighetskravet i § 4 setter grense for i hvilken grad legen kan innrette seg etter markedsføring fra industrien. I § 9 er det inntatt et forbud mot å motta ytelser fra industrien når disse kan bidra til utilbørlig påvirkning.
Legen kan ikke motta ytelser som er egnet til å påvirke yrkesutøvelsen på en «utilbørlig måte»
– Tilbørlig påvirkning er lovlig, for eksempel dekning av reiseutgifter til et rent faglige kurs som bidrar til økt kunnskap. Det er den utilbørlige påvirkningen som rammes, der påvirkningen er egnet til å fremme salg uten at dette er begrunnet i faglige vurderinger. Avtaler mellom lege og legemiddelfirma om å forskrive bestemte legemidler rammes, sa Anne Kjersti Befring.
Lovgivningen gir en viss veiledning med hensyn til hvordan legen bør innrette seg, men det vil være gråsoner mellom det som ansees lovlig og det som ansees som ulovlig. – Legeforeningens retningslinjer bør gi veiledning og være strengere enn lovgivningen, mener hun.
