Dette var et av temaene da Offentlige legers landsforening (OLL) hadde møte med Sosial- og helsedepartementet om aktuelle samfunnsmedisinske utfordringer. Det pågår et arbeid i departementet med en handlingsplan for folkehelsearbeid og foreningen ønsket å komme med innspill så tidlig som mulig. Arbeidet faller dessuten sammen med OLLs eget generalplanarbeid for samfunnsmedisin.
På møtet redegjorde statssekretær Lars Erik Flatø for departementets prioriterte folkehelseutfordringer. Ikke uventet har livsstilssykdommene høyest prioritet. Det ble også fremholdt at samfunnsmedisin var et av underpunktene og at departementet var opptatt av konsekvensene for kommunal samfunnsmedisin etter innføring av fastlegeordningen.
I forslaget til generalplan foreslår OLL at leger bør kunne bli spesialister i samfunnsmedisin enten de er allmennpraktikere eller sykehusklinikere, slik at samfunnsmedisineres kompetanse blir bredere og mer anvendelig, innenfor alle nivåer i helsesektoren og på alle aktuelle samfunnsområder av betydning for folks helse. Dette ble svært godt mottatt, siden det i dag ofte er stor mangel på samfunnsmedisinsk kunnskap for beslutninger innen fylkeskommunale og statlige helsetjenester.
OLL understreket betydningen av at kommunene må bli i stand til å ivareta det ansvar de har for folkehelsearbeidet etter lov og forskrift. Dagens finansieringsordning av primærhelsetjenesten gir kommunene stor handlefrihet i å prioritere sine ressurser. I kampen om disse ressursene taper det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Det kom ingen signaler fra departementet om å innføre flere øremerkede midler. OLL pekte derfor på nødvendigheten av at handlingsplanen også drøfter ulike styringsmidler inkludert øremerkede midler, for å få prioritert folkehelsearbeidet på alle samfunnsnivåer.
Fornyelsen av den statlige helseforvaltningen ble også drøftet. OLL pekte her på betydningen av en styrket samfunnsmedisinsk annenlinjetjeneste. Når oppgavene og ansvarslinjene for fylkeslegene skal defineres, bør man ha dette perspektivet med seg. OLL ser fylkeslegene som et viktig bindeledd mellom statlige myndigheter og lokale/regionale helsemyndigheter. Signalene fra departementet var klare på dette punktet: Det foreligger ingen planer om å bryte aksen mellom fylkeslegene og Helsetilsynet i fornyelsesprosessen. Så er det bare å håpe at den nye regjeringen ikke ser dette annerledes.
Avslutningsvis ble folkehelsemeldingens hovedbudskap trukket frem. Folkehelsearbeidet er i hovedsak et politikerarbeid. Det viktigste grepet for å gi befolkningen et godt grunnlag for å fremme helsen, er et samfunn preget av likhet og sosial utjevning. En handlingsplan for bedre folkehelse som ikke drøfter den negative betydningen av økende sosial og økonomisk ulikhet og foreslår tiltak for å forhindre utstøting, vil ha begrenset verdi.
