Jeg har drevet praksis i et villaområde i Asker i snart 30 år. De første 10 – 15 årene var preget av mange pasienter, barnefamilier og relativt enkel medisin – interaksjoner, farmakokinetikk og kolesterol var knapt oppfunnet. De siste 10 – 15 år har det vært mest eldre pasienter, færre, men langt mer tidkrevende. Arbeidsdagen består i dag av hovedsakelig tung indremedisin, med et presserende behov for nærmere tre pasienter i timen enn fire. Kjenner noen seg igjen?
Som de fleste kolleger visste heller ikke jeg hvor mange pasienter jeg hadde. Pasientenes aldersfordeling tilsa forsiktighet, så jeg bad om 1 600 pasienter og bare tilvalgte. Asker kommune åpnet for mange nye lister, så som de fleste andre fikk jeg ca. 70 % av ønsket antall, per dags dato 1 130, inkludert 900 av mine tidligere faste.
To interessante forhold viser seg. Min fagforening har forhandlet bort ca. 120 000 kroner av min bruttoinntekt, jeg har nesten 400 færre listepasienter enn en normal liste, og jeg har det travlere nå enn før reformen. Dette betyr at min praksis bestod av ca. 900 faste eldre pasienter pluss et varierende antall mer tilfeldige konsultasjoner. Skal jeg ha samme inntjening som tidligere, må jeg antakelig opp i ca. 1 400 listepasienter. Hvis jeg fortsatt ønsker en tilnærmet normal arbeidsuke, må tidsbruken per pasient ned – jeg må antakelig sette opp minst seks pasienter i timen, ikke 3 – 4, som ville være faglig forsvarlig. Dette stemmer bra med erfaringene fra forsøkskommunene, hvor konsultasjonstiden gikk ned fra 15 til 10 minutter i løpet av tre år.
Dette er ikke god og ansvarlig allmennmedisin. Det er tvert imot komplett idiotisk og faglig uansvarlig å tro at et system som avlønner per hode uansett alder, kjønn, helse, sosial status osv., noensinne vil fungere i dagens komplekse samfunn og komplekse faglige hverdag. Husk på, kjære kolleger med 2 500 pasienter på listen, unge og ”lette” pasienter blir også gamle. De får hypertensjon og diabetes – får dere tid til å oppdage det?
Bakke og Aarseth lokket, lurte og truet listesystemet inn i allmennpraksis. De ”frontet” kunnskapsløse helsepolitikere og hadde lett spill med en uinteressert og uengasjert presse, Tidsskriftet inkludert. Aarseth blir vi heldigvis kvitt ved neste valg. I Legeforeningens ledelse trenger vi nå en person med faglig integritet, med fokus på faget og befolkningens behov, ikke en ny helsepolitiker – dem har vi altfor mange av.
Jeg har to ønsker for den nære fremtid: Bakke må ikke bli president i Legeforeningen og listesystemet må avskaffes.
