Redaktøren har sikkert hatt de beste hensikter med sin minileder i nr. 22/2001 (1). Det blir likevel helt galt når man forsøker å forklare, nærmest unnskylde, så uakseptable handlinger som terroren i New York og Washington 11. september. Norske leger må reagere uten forbehold på slik terror, som tar livet av tusenvis av mennesker. Terroren skaper også sorg og frykt og kommer til å binde opp enorme ressurser i mange land i forsøket på å forebygge at slike handlinger skjer igjen. Disse ressursene kunne vært benyttet til helt andre og konstruktive formål.
Det virker helt feil, som redaktøren gjør, å trekke inn økonomiske verdensproblemer og derved forsøke å redusere betydningen av det som har skjedd. Vi kan ikke i alle sammenhenger trekke inn uakseptable forhold i andre land som ofte er utenfor demokratisk kontroll. Det er relativt insinuerende overfor leseren å påstå at vi ikke berøres av at et stort antall mennesker dør i den tredje verden.
Terror må bekjempes, selvsagt ikke med alle midler, for virkemidlene må velges med omhu. Men jeg har ingen tro på at terroristene kan bekjempes med kommunikasjon. De bør isoleres. Dette blir vår tids krig for å beholde demokratiet.
Jeg synes det var pinlig å lese en slik lederkommentar i Legeforeningens tidsskrift. Forhåpentligvis blir den ikke kjent blant våre amerikanske kolleger. I så fall er det behov for en nærmere presisering av hva vår forening mener. Uansett vil det være nyttig om vi kan få presidentens syn på saken.
