– Det har vært en lærerik tid. Men det skal bli godt å komme hjem til mann og hus i Trondheim, og deilig å slippe ukependlingen, bedyrer Kathinka Meirik, som etter nyttår tiltrer som turnuslege ved Orkdal Sanitetsforenings Sykehus.
Carpe diem
Det er tidlig i oktober, og en av de siste dagene i Kathinka Meiriks liv som politisk rådgiver. I hvert fall i denne omgang. Arbeiderparti-politikeren tar imot oss på sitt kontor i 15. etasje i regjeringsbygget i Oslo, der hun kan by på storslagen utsikt over hovedstadens vestlige bydeler.
– Jeg vil savne de hyggelige og flinke folkene her, og ikke minst de flotte kontorene. Så fint blir det vel neppe i turnus…
Meirik rekapitulerer den utrolige dagen i fjor vår, da hun under oppkjøringen til embetseksamen i Trondheim, ble oppringt av Jens Stoltenberg.
– Jeg satt på lesesalen med mine medstudenter. Stemningen var litt tung, sånn som det pleier å være før eksamen. Så kom telefonen som snudde opp ned på alt. Stoltenberg bad meg være på plass i Oslo allerede neste dag kl 8. Det var et carpe diem, jeg kunne bare ikke si nei!
Fullbefaren politiker
Til tross for sine 29 år har den vordende legen allerede rukket å bli en erfaren politiker. I 1991 ble hun medlem av Trondheim bystyre, der hun har vært fraksjonsleder i oppvekstkomiteen 1995–97 og i helse- og omsorgskomiteen 1999–2000. Hun ble nestleder i Trondheim arbeiderparti i 1993, og nestleder i Sør-Trøndelag arbeiderparti seks år senere. Også Legeforeningen har nytt godt av hennes organisasjonsevner, da hun var leder i Trondheims-avsnittet i Norsk medisinstudentforening i 1995–97.
– Hvordan maktet du å kombinere alt dette med studiene?
– Jeg tror ikke politikken har kostet meg mer tid enn det andre medstudenter har brukt til å få barn eller å drive med for eksempel toppidrett, sier Kathinka Meirik. Så legger hun heller ikke skjul på at hun er en lesehest, en egenskap som kom godt med de siste månedene av medisinstudiet: – Da jobbet jeg som politisk rådgiver mandag til fredag, og hver eneste helg frem til sommeren gikk med til intensiv eksamenslesing. Jeg håper det blir lenge til jeg får det så tøft igjen.
Så fint kontor får jeg vel neppe som turnuslege, sier Kathinka Meirik, avtroppende rådgiver ved statsministerens kontor. Foto. T. Sundar
Kremjobb
Som politisk rådgiver har hun vært en av statsministerens fortrolige medarbeidere. Hun mener at jobben langt på vei kan sammenliknes med å være trainee i et stort konsern. Hennes arbeidsfelt har vært saksområdene til Sosial- og helsedepartementet, Justisdepartementet og Landbruksdepartementet.
– Dette er en kremjobb, fordi man blir involvert i regjeringens drøftinger og kommer tett innpå makten. Arbeidet går ut på å forberede saker til statsministeren, mekle mellom departementer, planlegge representasjonsbesøk, skrive artikler og taler samt svare på henvendelser, sier Meirik.
Mye av tiden går med til det siste. Hvert år kommer til sammen 10 000 brev og e-postmeldinger til statsministeren. Avsenderne er organisasjoner, foreninger og enkeltpersoner. I utgangspunktet prøver regjeringskontoret å svare på alle.
– Hva skriver folk om?
– Alt mulig, fra lykkønskninger til bekymringer. Både de fornøyde og misfornøyde skriver om sine. Barn skriver ofte om røyking, og ber regjeringen om å få flere til å slutte.
– Hva er det tøffeste i arbeidet?
– Det er som å være på legevakt, du må ta det som kommer. Uforutsette hendelser kan føre til store omrokkeringer, for eksempel terrorangrepet i USA 11. september som førte til en kritisk gjennomgang av landets beredskapsplaner.
– Har du fått bruk for medisinen?
– Ja, på noen områder, spesielt helse- og sosialspørsmål. Som lege er jeg vant til å omgås mennesker fra alle samfunnslag, og det kan være fordelaktig. Men jobben min er å vurdere sakene som politiker, og ikke som medisiner.
– Hva blir du i fremtiden, lege eller politiker?
– Lenge før stortingsvalget gav jeg beskjed om at jeg skulle ut i turnus neste år, uansett hva valgutfallet ville bli. Nå vil jeg drive med politikk på hobbybasis i noen år, så får vi se. Det er lege jeg har utdannet meg til, og lege jeg vil være, sier Kathinka Meirik.
