Mennesker uten fast bopel, ofte med store rusproblemer, representerer en stor utfordring for fastlegeordningen. Alle som har arbeidet i primærhelsetjenesten kjenner vanskelighetene knyttet til denne gruppen pasienter. De kommer ikke til avtalte timer, de skaper uro og ofte angst på venterommet, og det er ofte svært vanskelig å komme dem i møte uten å tilby vanedannende medikamenter.
Vi bør være stolte av kolleger som mestrer arbeidet med disse pasientene, og forsøke å lære av dem. Det inngir ikke tillit hvis det skapes inntrykk av at vi klarer det, bare vi får økonomisk kompensasjon.
