Særlig i USA har dødeligheten av lungekreft blant kvinner økt sterkt og er nå høyere enn for brystkreft. I Danmark er mortalitetsraten for lungekreft blant kvinner økt dramatisk i forhold til mennene. I vestlige land er menn sluttet å røyke i større grad enn kvinner, men i flere u-land er røyking fortsatt mannlig atferd. Et eksempel er Kina. Der røyker 2/3 av mennene, men mindre enn 5 % av kvinnene (1).
– Inntil nylig har vi forstått veksten i lungekreft blant kvinner utelukkende som et forsinket etterslep fra økningen i røyking blant kvinner gjennom 1960- og -70- årene. Dette er i hovedsak riktig, men økningen skyldes også et komplekst samspill av biologiske faktorer og sosialt konstruerte kjønnsforskjeller, sier forsker Karl Erik Lund ved Folkehelsa.
– Når risiko for lungekreft er høyere for kvinner enn menn ved samme forbruksintensitet, kan forklaringen være høyere biologisk sårbarhet, ulik metabolisme og forskjeller i detoksifikasjon av lungekarsinogener. Kvinner rammes noe oftere av adenokarsinomer enn menn. Dette kan ha sammenheng med konsum av sigaretter med lavere nikotininnhold som kan medføre kompensatorisk røyking ved flere og dypere drag og økt forbruk, sier Lund. Alder ved røykestart har også betydning for risiko for lungekreft. Dersom menn begynner å røyke før 19-årsalderen øker faren for lungekreft, mens perioden med særlig forhøyet risiko er seks år lengre for kvinner. Motivene for oppstart, opprettholdelse og utsatt sluttetidspunkt er også delvis betinget av kjønn. Programmer for bekjempelse av røyking bør derfor være kjønnsspesifikke, sier Lund.
