– Jeg er overrasket og bekymret over utviklingen i Belgia, sier Magne Nylenna, påtroppende generalsekretær i Legeforeningen. Men Nylenna tror ikke det belgiske senatets vedtak vil ha noe å si for utviklingen i Norge.
Vedtaket skal gjennom det andre kammeret i det belgiske demokratiske systemet før det kan settes ut i livet. Men ifølge nettutgaven av The Guardian er dette kun en formalitet. Vedtaket ventes realisert før årsskiftet.
Loven setter opp betingelsene som skal være til stede i forbindelse med eutanasi. Blant annet må pasienten være over 18 år og frivillig og gjentatte ganger ha ytret ønske om å få dø. Ønsket må også skrives ned. Det må gå én måned fra ønsket er ytret til det kan settes i verk. Det mest kontroversielle i den nye loven er at det åpnes også for at personer som ikke er dødssyke, kan be om hjelp til å dø. I slike tilfeller må den behandlende legen hente inn annenhåndsvurdering (second opinion).
Vedtaket gjenspeiler den belgiske folkeopinionen, skriver The Guardian . Men kristne grupperinger i Belgia er opprørte over vedtaket, og sier at leger som bidrar til å sette vedtaket ut i livet oppfører seg som Gud.
En senator fra det kristeligdemokratiske partiet gikk mot den nye loven. – Vi kjenner mange leger som er mot denne nye loven og er redd for friheten den gir, sier senatoren.
