Datavirus og destruktive ordre gitt via styringssignaler langt unna, kan bli katastrofale for det norske samfunnet. Andre land er bedre beskyttet enn oss, mener Sårbarhetsutvalget. (Illustrasjonsfoto)
Utvalgsleder Kåre Willoch la i juli 2000 frem det han omtalte som en lang og omfattende problemkatalog (1). Der rettes et kritisk
søkelys på kriseberedskap i fylker og kommuner, strøm- og vannforsyning, data- og matvaresikkerhet, transport, olje- og gassvirksomheten samt svakheter ved overvåknings- og etterretningstjenesten.
Men også smittevern og anbefalinger for å møte terror og sabotasje, inngår i rapporten. Utvalget presenterer en rekke scenarier. Blant annet er et eget kapittel viet trusselen fra kjemiske og biologiske stridsmidler, deriblant spredning av miltbrannsporer. Rapporten definerer mulige aktører og mål for bruk av slike våpen, vurderer behov for deteksjon, varsling, forebygging, medisinsk beskyttelse og behandling. 22 konkrete tiltak som må gjennomføres for å bli bedre rustet mot trusselbildet, er listet opp.
Sårbarhetsutvalget fastslår at sannsynligheten for at Norge blir rammet av terrorhandlinger er mer til stede enn noen gang. Utvalget konkluderer med at samordning og ansvarsdeling må bli langt bedre enn i dag. Derfor er et eget departement nødvendig, for å gi beredskapsarbeidet nødvendige ressurser og politisk tyngde. En rekke nåværende direktorater (politi, strålevern, mfl.), hovedredningssentraler og fylkesmennenes arbeid med kriseberedskap, skal være underlagt trygghetsdepartementet. I tillegg anbefaler utvalget å opprette et uavhengig tilsynsorgan som passer på at myndighetenes sikkerhetskrav til enhver tid blir oppfylt, samt et kompetansesenter/kunnskapsbank etter sveitsisk og amerikansk mønster.
Politisk avgjørelse
Innen årsskiftet vil Sårbarhetsutvalget bli fulgt opp med en stortingsmelding, i regi av Justis- og politidepartementet.
– Utvalget «sopte markedet» og viser bredden i alle problemer og utfordringer vi står overfor. Nettopp derfor er det viktig å gi Stortinget en helhetlig presentasjon av de mange tiltakene som ble foreslått, sier avdelingsdirektør Mette Stangerhagen.
– Arbeidet startet også lenge før høstens terrorhandlinger, selv om 11. september ikke har gått upåaktet hen. Så å si alle departementer er involvert, især Sosial- og helsedepartementet, sier Stangerhagen.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har fått ansvaret for å vurdere overordnet organisering, dvs. om det er for mange aktører og fragmentert ansvar i sikkerhets- og beredskapsarbeidet. Prosjektleder Svein Berbu sier at mandatet kun er å utrede behov for samordning på direktoratsnivå. Ifølge prosjektlederen gav høringsrunden liten støtte til forslaget om å opprette et nytt departement.
All planlegging av den kommende stortingsmeldingen er unntatt offentlighet. Prosjektlederen bekrefter at en foreløpig rapport om det nye direktoratet for sikkerhet og beredskap var ferdig 15. oktober. Sikkerhetsdirektoratet vil enten bli underlagt Justisdepartementet eller Arbeids- og administrasjonsdepartementet, inkludert deler av Forsvarets overkommando og ni eksisterende tilsyn/direktorater.
Sårbarhetsutvalget
– Utvalgets mandat var å utrede samfunnets sårbarhet med sikte på å styrke samfunnets sikkerhet og beredskap, gi en helhetlig beskrivelse av risiko, vurdere organisering av det sårbarhetsreduserende arbeidet, anbefale tiltak og avveie sikkerhet og sårbarhet mot ønsket om et åpnere samfunn.
– Utvalget skulle også foreslå myndighetenes hovedkurs, prioritere fremtidig innsats, peke på hva som trenger ytterligere utredning og gi oversikt over administrative og økonomiske konsekvenser av sine anbefalinger.
