Innlederne var Jørgen J. Jørgensen, leder av spesialistrådet, og Nils Fr. Wisløff, styreleder i det regionale helseforetaket Helse Sør. Begge tok opp spørsmål rundt kompetanseutvikling og spesialistutdanning.
Viktige tilpasninger
Wisløff forsikret landsstyret om at sykehusreformen er mer enn en strukturreform. Han kalte den også en innholds- og kompetansereform, og viste til at så vel forskning som kompetanseheving og utvikling av medisinsk praksis, er nedfelt i de regionale helseforetakenes vedtekter.
– Vi skal bidra til at leger og annet helsepersonell får skikkelig etter- og videreutdanning, sa Wisløff, som la til at tilpasninger vil ta tid: – Sykehusreformen må komme knirkefritt i gjenge, før vi kan begynne en grundig dialog om videre- og etterutdanningen.
Jørgensen påpekte at forutsetningene for kvalitet er at spesialistutdanningen er målstyrt, regelstyrt og følger en nasjonal standard.
– Overgangen til sykehusreformen stiller spesialistutdanningen overfor en rekke nye utfordringer. Det blir viktig å vektlegge både bredde- og dybdekunnskap, hvilket betyr økt satsing på forskning og kunnskapsbasert medisin. I denne prosessen må Legeforeningen også flytte oppmerksomheten fra egen interesser til samfunnets krav, sa Jørgensen.
Leder i Yngre legers forening, Bente Kristin Johansen, advarte mot konsekvensene som et fremtidig legeoverskudd kan få for kvaliteten i spesialistutdanningen. Det samme gjorde Øyvind Østerås, leder i Norsk medisinstudentforening. Leder i Overlegeforeningen, Bente Mikkelsen, understreket profesjonens ansvar for spesialistutdanningen. Daværende visepresident Hans Kristian Bakke utfordret myndighetene til seriøst å vurdere utdanningskapasiteten i forhold til kvaliteten i turnustjenesten.
