Tidligere statssekretær i Sosial- og helsedepartementet, Lars Erik Flatø, var invitert til årsmøtet i PSL for å klargjøre en rekke spørsmål knyttet til de privatpraktiserende spesialister i forbindelse med reformen.
Hvem er motparten?
Det er uttrykt i statsbudsjettet at de regionale helseforetakene blir spesialistenes avtalemotpart mht. de individuelle avtaler. 1.1. 2002 overtar helseforetakene de avtaler som foreligger mellom spesialistene og fylkeskommunene, og det gjøres ingen substansielle endringer når det skjer.
– Et rammeavtaleverk er nødvendig, men det er ikke avklart hvem som skal forhandle dette frem fra statens side. Man må ikke ta for gitt at det blir NAVO (Norsk arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning). Det kan bli de regionale helseforetakene eller en annen statlig instans, sa Flatø.
Stoltenberg-regjeringen så for seg en sterkere integrasjon av privat spesialistpraksis i behandlingskjeden. Dette er konkretisert i statsbudsjettet gjennom at den såkalte Akershus-modellen gjøres gjeldende over hele landet fra 1. januar. Den innebærer at private spesialister som driver operativ virksomhet genererer DRG-poeng, og mottar innsatsstyrt finansiering på linje med sykehusene. I Akershus medførte dette en reduksjon i ventetiden for operasjon hos øre-nese-hals-spesialist fra to år til tre måneder i løpet av kort tid. Flatø venter at den nye regjeringen vil videreføre disse prinsippene. – Spesialister som ikke driver operativ virksomhet, vil foreløpig ikke dra nytte av DRG-poeng og innsatsstyrt finansiering, sier han. Ifølge Flatø vil en endring i dette bli en forhandlingssak.
Stor frihet
Mange av spørsmålene fra salen til Flatø bar preg av angst for å bli sterkere styrt av sykehusene. Han oppfordret spesialistene til å være proaktive, idet han mente at svært lite er tenkt fra sentralt hold ennå når det gjelder hvordan samarbeidet mellom spesialistene og resten av helsetjenesten skal fungere. Han ville heller ikke legge noen føringer overfor de regionale helseforetakene.
– Hele poenget med ordningen er en større grad av frihet, og at politikerne bare skal ta overordnede beslutninger, sa han. Derfor vil foretakene også ha stor frihet med hensyn til geografisk plassering av driftstilskuddshjemler. Han understreket også at de private sykehusene skal inngå i det frie sykehusvalg og konkurrere med de offentlige sykehusene på like vilkår.
Henvisningsordningen – en glovarm potet
I PSL er man meget oppgitt over Legeforeningens aksept av henvisningsordningen. Lederen av Norsk overlegeforening, Bente Mikkelsen, var klar i sitt svar. Selv synes hun henvisningsordningen fungerer dårlig og vekker minner om en forgangen tid med sentral dirigering.
I likhet med de fleste av årsmøtets deltakere fant hun utspillet fra Sem-forhandlingene om at det skal bli tilstrekkelig med henvisning én gang for samme sykdom, fordelaktig. Men hun la til at det er et behov for å dokumentere hva som faktisk skjer i privat spesialistpraksis, og at Overlegeforeningen og PSL burde kunne samarbeide om dette. Gjennomgangstonen i hennes innlegg var nettopp et mer utstrakt samarbeid mellom disse yrkesforeningene.
Mikkelsen ble også spurt om hun ville bidra til at midler til innsatsstyrt finansiering formidles direkte til privatpraktiserende spesialister i stedet for gjennom de regionale helseforetakene. Hun ville arbeide for det, men gav uttrykk for at det kommer til å bli en lang vei dit.
– Stoltenberg-regjeringen har sagt at den måtte gi foretakene makt, og det betyr i realiteten penger. På en måte er vi tilbake der vi var når innsatsstyrt finansiering ble innført, sa hun. Da gikk midlene til fylkeskommunene, senere ble de gitt sykehusene, og etter hvert til de enkelte avdelinger.
Det var misnøye blant delegatene at representanter fra Praktiserende Spesialisters Landsforening i meget beskjeden grad er representert i viktige organer, bl.a. i de nye foretaksstyrene.
