Diagnostikk og behandling av smertefulle tilstander utgående fra ryggraden og spinalkanalen byr på betydelige vanskeligheter. Dette viser seg blant annet ved alle de medisinske (og alternative!) spesialiteter som primært og sekundært blir involvert i denne pasientgruppen og ikke minst ved det store antall pasienter som ender opp som ”kronikere” med kontinuerlige eller stadig residiverende plager.
På initiativ fra Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU) har Alf Nachemson (ortopedisk kirurg) og Egon Jonsson (professor ved SBU) sammen med 15 andre bidragsytere prøvd å lage en oversikt over faktisk viten angående årsaker, diagnostikk og behandling av ryggsmerter. Boken utspringer fra det velkjente og anerkjente ryggforskningsmiljøet i Göteborg, og de fleste av forfatterne er svensker. I tillegg har man alliert seg med tungvektere i ryggforskningen fra Nederland og Storbritannia. Som undertittelen anfører, er ambisjonen å gi en oversikt over årsaksforhold, diagnostikk og behandling av smertefulle rygglidelser fundert på et vitenskapelig grunnlag, så langt det finnes dokumentasjon på dette. Dessverre er denne dokumentasjonen sparsom, selv om tilstanden er et stort helseproblem. Forfatterne anfører således at de samfunnsmessige utgifter i den forbindelse er tre ganger så store som utgiftene til diagnostikk og behandling av kreftsykdommer. Men av alle randomiserte undersøkelser i medisinen utgjør forskning på ryggsykdommer bare 0,2 %!
Boken er delt inn i 21 kapitler. I tillegg til den forventede gjennomgang av somatiske faktorer når det gjelder ryggsmerter, gis en grundig gjennomgang av psykologiske og sosioøkonomiske aspekter. Steven Linton fra avdeling for yrkes- og miljømedisin i Ørebro konkluderer, ikke overraskende, med at psykososiale faktorer har betydelig innflytelse på utvikling av smertebetinget uførhet, faktisk mer enn biomedisinske og biomekaniske faktorer.
Når det gjelder resultater av kirurgisk intervensjon av lumbale prolaps og andre degenerativt betingede sykdomstilstander i lumbosakralcolumna, er det en skrikende mangel på randomiserte, kontrollerte studier. Forfatterne av dette kapittel fremhever den norske studien av Henrik Weber som, tross sine feil, er den eneste noenlunde adekvate når det gjelder operativ behandling av skiveprolaps kontra konservativ behandling (1, 2). I den sammenheng trekkes frem at det er nokså uheldig av kirurger selv å evaluere resultatene av sine operasjoner.
De aller fleste kapitlene i denne boken er basert på gjennomgang av databaser, i særlig grad har man basert seg på Cochrane collaboration of systematic reviews. Det er så foretatt en gradering av de aktuelle studier med henblikk på pålitelighet og relevans. Likevel kan man oppleve at resultatene av selv gode studier står i motsetning til hverandre. For eksempel har noen undersøkelser vist høyere insidens av prolaps hos asymptomatiske individer enn hos isjiaspasienter. Det er åpenbart at her foreligger forskjellig definisjon av hva som er prolaps, hva som er bukende skive og hva som er grensen for normalt. Det er en svakhet ved boken at slike kriterier ikke er kartlagt i oversiktsartiklene, men man har basert seg på de enkelte forfatteres egne definisjoner (som åpenbart må sprike i forhold til hverandre). En annen svakhet, som er forbundet med den foregående, er at man ikke har med radiologisk ekspertise blant forfatterne, men har overlatt de radiologiske vurderinger til en kirurg. Likevel er dette et verk med stor faglig tyngde, og det var å ønske at det fikk en vid lesekrets blant dem som diagnostiserer og behandler den vanskeligere delen av ryggpasientene.
Denne boken inneholder ikke bare stoff som er av interesse for legestanden. Egne kapitler omhandler virkningene av arbeidsmiljøet og det gis anvisninger på preventiv intervensjon for å unngå belastningsskader. Boken avrundes dessuten med to avsnitt med informasjon om rygglidelsers økonomiske konsekvenser for samfunnet og en oversikt om hvordan pasientene tas hånd om i de forskjellige OECD-landene. Blant annet derfor burde mye av innholdet bli kjent for helsemyndigheter og politikere. Vi som steller med denne pasientgruppen, får ofte inntrykk av at viktige avgjørelser både når det gjelder økonomi og andre prioriteringer innen vårt fag blir tatt på meget tynt grunnlag.
Selv om mye av stoffet er tungt, er det tydelig at redaktørene har lagt vinn på å gjøre fremstillingen oversiktlig og lett tilgjengelig med logiske oppdelinger i kapitler og underavsnitt. Innbinding og trykk er førsteklasses. Språket er greit, så langt undertegnede nordmann kan vurdere det, og jeg har oppdaget få trykkfeil. En av dem forstyrret meg svært: I et betimelig avsnitt advares diagnostikeren mot å vurdere innvandreres beskrivelse av sin situasjon på samme måte som når han vurderer sitt eget folkeslag. Dette på grunn av dyptsittende kulturelle forskjeller. Her anvendes et helt nytt begrep – de etiske minoriteter.
John Ludvig
Larsen
Røntgenavdelingen
Haukeland Sykehus
