Dette er den andre velformulerte boken om kosthold, vektreduksjon og helse av en norsk forfatter og som omhandler et moderne evolusjonsperspektiv. Den første var Bruset & Henriksens underholdende Slank på steinaldermat (1).
Boken er skrevet spesielt for folk ”som ofte opplever sukkerhunger og tyr til noe søtt, eller som ofte spiser brød eller poteter og annen form for stivelse” (s. 13), men henvender seg først og fremst til dem som har en tendens til å gå lett opp i vekt eller er overvektige. Forfatteren, som er lege, mener også folk med diabetes gjennom boken kan få hjelp til bedre blodsukkerkontroll og å unngå en del komplikasjoner med sykdommen.
Et sentralt argument er at man oftere går opp i vekt fordi man spiser feil, ikke fordi man spiser for mye. Ved å endre livsstilen permanent og spise mat med riktig glykemisk indeks bedres helsen, velværet og livskvaliteten samtidig som kroppens fettandel går ned. Fedon Lindberg presenterer et ernæringskonsept, Kost i balanse, ikke en ”slankekur” eller kur for å gå ned i vekt. Poenget er å spise annerledes, ikke mindre. Stikkord for Kost i balanse er mer proteiner, færre karbohydrater, mange måltider hver dag, mye frukt og grønt og ingen kaloritelling eller slankekurer.
Målet er å regulere forholdet mellom insulin og glukagon med det vi spiser. For mye karbohydrat med høy glykemisk indeks fører til økt blodsukker og etterfølgende økt insulinproduksjon, noe som senker blodsukkeret. Fordi insulin er et ”lagringshormon”, kan man bli fet av å spise mye karbohydrat. Fedon Lindberg vektlegger mat med lav glykemisk indeks for å holde insulinutskillingen nede. Han anbefaler rikelig inntak av protein for å stimulere bukspyttkjertelens utskilling av glukagon, hvis hovedfunksjon er å øke blodsukkeret og dermed tilføye kroppen energi. Optimal glukagonkonsentrasjon i blodet, kombinert med lavt insulinnivå gir lite fettlagring og mer fettforbrenning.
Boken består av åtte kapitler og inneholder fire ukers menyforslag basert på Kost i balanse, 43 matoppskrifter, lister med glykemisk indeks for en rekke matvarer, litteraturliste og register. Den er ført i et enkelt, lettfattelig og til dels underholdende språk, figurer og tekstbokser er oversiktlige, stoffet er lett tilgjengelig og layouten er tiltalende. Etter mitt skjønn treffer Lindberg målgruppen hjemme.
Som fagmann finner jeg det frustrerende at forfatteren ofte siterer litteraturen på en diffus og upresis måte, f.eks. ved å nevne en ny studie uten å nevne hvem som har skrevet den. Man blir derfor overlatt til selv å bla gjennom litteraturlisten for å finne det som er nevnt i teksten.
Til tross for enkelte forvirrende, unyanserte og delvis feilaktige utsagn og noe gammel fagsjargong, har Lindberg fått tak i en del hovedlinjer i den evolusjonære litteraturen om kosthold og helse. Jeg applauderer at evolusjonsargumenter kommer med i den norske diskusjonen om disse temaene. Lindberg omtaler amerikanerne for å være ”fettfobiske”, men kan selv karakteriseres som ”mettet fettfobiker” gjennom en del bombastiske og unyanserte utsagn om mettet fett. Boken mangler en bredere miljømedisinsk vinkling. For eksempel anbefaler han uten forbehold soyaprodukter og det kunstige søtningsmidlet aspartam.
Uansett innvendinger vil boken lære allmennheten mye om kosthold, og forhåpentligvis vil den kunne hjelpe mange til å få et bedre liv. I en tid der de fleste er enige i at forebygging og livsstilsendringer er veien å gå, er tilnærminger som vektlegger hvordan man kan endre livsstilen, spesielt velkomne.
Iver
Mysterud
Biologisk institutt
Universitetet i Oslo
