Old Drupal 7 Site

Medikamenters effekt på nyrefunksjonen

Einar Svarstad Om forfatteren
Artikkel

Nyrefunksjonen avtar med økende alder og påvirkes av fysiske anstrengelser, hormoner og en rekke medikamenter som brukes ved høyt blodtrykk, revmatiske sykdommer og transplantasjoner. Rutinemetoder for måling av glomerulær filtrasjonshastighet er ofte unøyaktige, og gode metoder for måling av nyrefunksjonen og kunnskap om medikamenters virkning på nyrefunksjonen er viktig for å kunne forebygge fremtidig nyresvikt.

  • Avhandlingens tittel

  • Renal hemodynamics in ambulatory patients with chronic renal diseases

  • Utgår fra

  • Nyreforskningsgruppen

  • Institutt for Indremedisin

  • Haukeland Sykehus

  • Disputas 1.6. 2001

  • Universitetet i Bergen

I avhandlingen benyttes ”gullstandard”-teknikker (isotoper) for måling av glomerulær filtrasjon og effektiv renal plasmagjennomblødning som tillater påvisning av små endringer, således også under stillingsendringer og fysisk anstrengelse med endret nivå av plasma-noradrenalin. Avhandlingen beskriver effektene av utvalgte medikamenter på nyrefunksjon og blodtrykk, og betydningen av fysiologiske endringer i nivåene av plasma-noradrenalin og atrialt natriuretisk hormon (som reduserer, henholdsvis øker blodgjennomstrømningen i nyrene). Et hovedfunn er at cyklosporin A kan gi bestående vevsskader i nyrene bedømt ved nyrebiopsi før og etter 12 måneders behandling hos pasienter med alvorlig psoriasis, selv i lave doser som vanligvis ikke påvirker nyrefunksjonen. Ved kontroll av slike pasienter kreves det således stor årvåkenhet for å unngå nyreskader. Et annet hovedfunn er at blodtrykkspreparatene captopril og doxazosin gitt til pasienter med type 1-diabetes i seks måneder har den samme gunstige påvirkning av nyrefunksjonen når nyrefunksjonen undersøkes med pasienten i oppegående stilling under sympatikusaktivering. Det er således mulig at doxazosin i denne pasientgruppen (på samme måten som captopril) kan ha egenskaper som beskytter mot nyreskade på lang sikt. Et tredje funn er at glomerulær filtrasjonshastighet er uendret ved lett fysisk anstrengelse hos hypertensive nyresviktpasienter som behandles med verapamil, på samme måte som hos friske kontrollpersoner, og i motsetning til glomerulær filtrasjonshastighet som faller ved tilsvarende fysisk anstrengelse hos ubehandlede pasienter og pasienter behandlet med captopril eller enalapril. Verapamil kan

synes å ha en beskyttende effekt på nyrefunksjonen under lett anstrengelse hos pasienter med nyresvikt, dette kan ha sammenheng med en samtidig økning av mengden atrialt natriuretisk hormon. Det er ikke kjent hva dette betyr for nyreproteksjonen i det lange løp.

Anbefalte artikler