Myasthenia gravis er en autoimmun sykdom som hovedsakelig er forårsaket av antistoffer mot acetylkolinreseptor (AChR) i den postsynaptiske muskelmembranen. Andre ikke-AChR muskelantistoffer, mot titin og ryanodinreseptor (RyR) forekommer i tillegg hos mange pasienter med denne sykdommen.
Avhandlingen belyser forekomsten av disse muskelantistoffene og deres relasjon til sykdommens alvorlighetsgrad hos pasienter med tidlig (før 50 år) og sen (50 år eller eldre) sykdomsdebut, samt pasienter med tymom. Den omhandler også IgG subklassedistribusjonen og potensielle mekanismer for immunulogiske skadevirkninger av titin- og RyR-antistoffene. Antistoffene ble detektert med radioimmunoassay (RIA), ELISA, Western blot, og immunfluorescensteknikk. Alvorlighet av myasthenia gravis ble gradert ved kliniske skalaer (Osserman; ADL-MG).
AChR-, SH-, titin-, CA-, og RyR-antistoffer forekom hos respektive 85 %, 34 %, 34 %, 25 %, og 14 % av pasientene. For pasientene med tymom var antistoffenes forekomst henholdsvis 100 %, 75 %, 95 %, 70 %, og 70 %. Forekomsten av ikke-AChR-antistoffene var høyest i gruppene med tymom og sen sykdomsdebut. AChR-antistoffkonsentrasjonen var høyest i tidligdebutgruppen. Sykdommen var mer alvorlig hos pasienter med tymom enn hos pasienter i tidligdebutgruppen, mens tymomgruppen og sendebutgruppen hadde like alvorlig grad av myasthenia gravis. Titin-, CA- og RyR-antistoffer forekom i større grad hos pasienter med alvorlig sykdom. Kun subklassene IgG-1 og IgG-4 var representert i titinantistoffene. De fleste pasienter hadde begge subklassene og med høyest titer for IgG-4. Derimot var alle IgG-subklassene representert i RyR-antistoffene, med IgG-1 som den mest dominerende. I de fleste myasthenia gravis-sera med titin- og/eller RyR-antistoffer var disse antistoffene i stand til å aktivere komplement in vitro. Tymektomi (med pre-tymektomi plasmautskiftning) hadde en forbigående positiv effekt hos sendebutpasienter.
Avhandlingen viser at kombinasjonstesting for titin- og RyR-antistoffer gir 95 % diagnostisk sensitivitet og spesifisitet og 70 % positiv prediktiv verdi for forekomsten av tymom hos en pasient med myasthenia gravis. Tymom i seg selv forårsaker neppe en mer alvorlig sykdom, men forekomsten av ikke-AChR-antistoffer korrelerer med sykdommens alvorlighetsgrad. Komplementaktivering er en potensiell patogenetisk mekanisme. Tilstedeværelse av titin- og RyR-antistoffer reduserer sjansen for bedring av myasthenia gravis etter tymektomi hos pasienter med sen sykdomsdebut.
