Reflukssykdom er blant de store ”folkesykdommene”. Sykdommen forekommer hos inntil 16 % av befolkningen i Norge. Refluksøsofagitt skyldes refluks av ventrikkel- og duodenalinnhold til oesophagus, og de karakteristiske symptomene er halsbrann og oppstøt. Ikke alle har endoskopisk synlig vevsskade. Viktige patofysiologiske mekanismer er hypoton nedre lukkemuskulatur i oesophagus (LOS) og paradoks relaksasjon av LOS (TLOSR). Sykdommen behandles med syrereduserende medisin eller operasjon.
Patofysiologiske forhold i ventrikkelen er på flere måter av betydning for sykdommen. Tidligere studier har vist nedsatt ventrikkeltømming for fast føde hos 50 % av pasientene. Ca. 30 – 50 % av pasientene har Helicobacter pylori-infeksjon, men betydningen av denne infeksjonen er usikker, og det er usikkert om bakterien bør fjernes hos dem som har den. Noen har observert symptomforverring og utvikling av øsofagitt etter eradikasjon av bakterien. Det er også påvist reboundeffekt etter bruk av syrepumpehemmende (PPI) medisin. Dette er imidlertid vist hos andre pasientgrupper, og det er ikke sikkert om dette også gjelder pasienter med refluksøsofagitt. Pasienter med refluksøsofagitt må bruke syrehemmende medisin i årevis, og det er uvisst om det fører til toleranseutvikling mot medisinen.
Hensikten med denne studien var: å kartlegge syrelekkasjen i spiserøret før og etter fjerning av H pylori, å studere om det er toleranseutvikling ved bruk av omeprazol, og å studere magesekkens evne til utvidelse (akkommodasjon) i forbindelse med et måltid.
I to studier undersøkte vi kort- og langtidseffekt av å fjerne bakterien H pylori fra magesekken ved måling av 24-timers pH samt undersøkelse av histologien i biopsier fra mageslimhinnen. Fjerning av H pylori gav ikke noen signifikant endring, verken av syrelekkasjen til spiserøret, surhetsgraden i magesekkken eller graden av reflukssymptomer. Slimhinnen i magesekken ble normalisert (gastritten ble borte).
I et annet arbeid viste vi at langtidsbehandling med omeprazol ikke førte til toleranseutvikling. 20 mg omeprazol kontrollerte effektivt reflukssymptomene og holdt ventrikkelens surhetsgrad på et stabilt lavt nivå.
Ved hjelp av todimensjonal ultralyd, undersøkte vi magesekkens akkommodasjonsevne. Vi fant at den proksimale del av magesekken utvidet seg unormalt mye hos pasienter med refluksøsofagitt sammenliknet med hos friske personer, samtidig som pasientene følte seg mer oppfylt etter måltidet. Det var en sammenheng mellom unormal akkommodasjon av den proksimale del av magesekken og følelse av oppfylthet etter måltidet.
I den siste studien ble nøyaktighet og presisjon av et nytt tredimensjonalt ultralydsystem for volumestimering av organer undersøkt ved hjelp av en barostatballong plassert i proksimale del av magesekken. Systemet bestod av en ultralydskanner med en ombygd magnetometer-basert posisjons- og orienteringsmåler (POM). Vi fant at dette 3D-ultralydsystemet var meget nøyaktig og presist for å beregne volum av magesekken. Systemet resulterte også i lav intra- og interobservatørfeil.
Denne ikke-invasive metoden ble deretter benyttet til måling av intragastrisk distribusjon samt av volum av hele magesekken etter et flytende måltid. Vi kunne vise at pasienter med lett refluksøsofagitt har stort volum i proksimale del av magesekken og økt proksimal/distal intragastrisk volumratio i tidlig fase etter et måltid.
Avhandlingen viser:
– Eradikasjon av H pylori hos pasienter med lett refluksøsofagitt endrer ikke ventrikkelens aciditet, lekkasje av syre til spiserøret eller pasientens symptomer
– Behandling med 20 mg omeprazol i seks måneder medfører ikke toleranseutvikling
– Med nye ultrasonografiske metoder kan man med nøyaktighet måle volum i magesekken samt magesekkens form og evne til å tilpasse seg et måltid
– Pasienter med lett refluksøsofagitt får en unormal utvidelse av den proksimale del av magesekken etter et måltid. Dette kan representere en viktig patogenetisk mekanisme ved refluksøsofagitt.
Siden eradikasjon av H pylori ikke gir symptomlindring, anbefaler vi verken testing for H pylori eller eradikasjonsterapi som rutine hos disse pasientene.
