Foto Kirsti Øygarden
Tidsskriftets hyggelige forsidebilde fikk jeg tilsendt fra kollega Solveig Ulstein, spesialist i allmennmedisin i Ålesund. Det er et bilde som mor i huset, Kirsti Øygarden, tok av dr. Ulsteins svigerfar, distriktslege i Rauland Jon Guldal (1918 – 76), en gang han kom på sykebesøk til dem for å kurere unge Kåre Øygarden (f. 1952), den gang ca. ti år gammel. Og pasienten stiller sterkt, han har alliert seg med (fra venstre) tvillingbroren Odd Øygarden, fetteren Tore Øygarden, kameraten Per Sørensen, fetteren Oddvard Øygarden og broren Jørund Øygarden. Her er det mange ører som lytter til legens råd.
Kanskje er det under en familiesammenkomst eller liknende at Kåre er blitt syk – legg merke til de fine setesdalskoftene. Og gutter i øvre Telemark brukte vel ikke hvit skjorte og slips uten grunn den gangen heller. Om det er dr. Guldal som har virket så sterkt på pasienten som rollemodell og forbilde, vites ikke, men pasienten Kåre Øygarden er iallfall å finne som allmennpraktiker i Gjesdal i dag.
Dette bildet signaliserer trygghet og empati, et bilde som bygger opp under hvordan vi synes en god allmennpraktiker skal være. Kanskje romantiserer det litt, men likevel, her er det legen som kommer og situasjonen som roer seg ned i en bekymret familie. Det er sikkert ikke så alvorlig, det som skal helbredes med medisinen i flasken.
Stetoskopet og skjeen tyder på en eller annen luftveisinfeksjon. Men sykdommer som ikke er så alvorlige, kan gi bekymring de også. Bildet gjengis selvsagt med tillatelse fra de avbildede – det er tross alt en privat situasjon.
Det er ikke bare for å fortelle om allmennpraksis for ca. 40 år siden at bildet bringes på Tidsskriftets forside. For hva er det de fleste av oss tar bilder av? Se i fotoalbumet, i konvolutter eller hvor du nå oppbevarer dine bilder. Består livet utelukkende av nyfødte barn, første skoledag, nyforlovede, ferieturer og femtiårsdager?
Livet består av hverdager, det er flest av dem. Arbeidsdager. Hvorfor ikke ha fotoapparatet i vesken, ikke av og til, men bestandig? Ta bilder av det som skjer rundt deg, det behøver ikke å være noe spesielt. Hold hverdagen fast!
Ofte er det bilder fra hverdagen som får varig verdi og vender seg til flere enn de impliserte.
Som f.eks. da mor Kirsti fant frem kameraet ved doktorens besøk.
