Fremmedlegemeaspirasjon bør alltid mistenkes ved akutt innsettende hosteanfall hos barn. Mens de fleste små fremmedlegemer nok sikkert blir hostet opp umiddelbart, vil de som blir liggende i lungene, gi varierende symptomer, som hoste, hemoptyse, pustebesvær, patologiske fremmedlyder og eventuelt varige lungeskader (1). Større fremmedlegemer kan gi livstruende symptomer (2). I artikkelen presenteres tre barn som aspirerte små fremmedlegemer til lungene, og problemer rundt diagnostikk og behandling beskrives.
Pasient 1. Foreldrene til en to år og ti måneder gammel pike fortalte at barnet satt med perler i munnen da hun begynte å hoste. De dunket henne i ryggen, og hun hostet opp tre perler. Foreldrene oppsøkte primærlege to måneder senere pga. vedvarende pipelyder over lungene. Barnet hadde patologiske pipelyder ved både inn- og utpust, uten bedring etter en Ventoline-inhalasjon. Hun fikk time tre dager senere ved barnepoliklinikken pga. mistanke om fremmedlegeme i lungen. I epikrise mottatt tre uker senere fremkom det at man hadde oppfattet tilstanden som hyperreaktive luftveier i forbindelse med en virusinfeksjon. Røntgen thorax med gjennomlysning var normal. Pga. vedvarende pipelyder over lungene ble barnet så skriftlig henvist til øre-nese-hals-avdeling. Tre måneder senere ringte moren til primærlegen igjen. Hun fortalte da at det var slutt med pipelyder over lungene, og også at datteren aldri var blitt innkalt til øre-nese-hals-avdelingen. Imidlertid var barnet den siste måneden blitt slimete i halsen og hadde begynt å hoste og pipe igjen. Det ble ordnet time samme dag på øre-nese-hals-poliklinikken. Der ble barnet bronkoskopert. Det ble hentet opp en plastperle ved inngangen til underlappen på venstre side. Dette skjedde nøyaktig seks måneder etter at barnet aspirerte perlen.
Pasient 2. Foreldrene til en 18 måneder gammel gutt med tidligere bronkopulmonal obstruksjon oppsøkte lege pga. guttens vedvarende hoste. Moren fortalte at barnet begynte å hoste veldig etter at det hadde satt en popkorn- eller appelsinbit i halsen. Barnet ble henvist til barneavdelingen. Røntgen thorax viste en høyresidig midtlappsatelektase. I beskrivelsen ble det nevnt at fremmedlegeme ikke kunne utelukkes. Barnet ble sendt hjem med avtale om at røntgen thorax skulle kontrolleres, og faren kunne opplyse at barnet tre uker senere hostet opp en bit popcorn.
Pasient 3. En åtte måneder gammel gutt krabbet bortover et gulv hvor det lå mange løse små papir- og tapebiter. Han begynte plutselig å hoste, og foreldrene tok barnet med til legevakten pga. mistanke om fremmedlegemeaspirasjon til lungene. Barnet hadde hvesende respirasjon og ble innlagt i barneavdeling. Røntgen thorax med gjennomlysning var normal. I epikrisen konkluderte man med at fremmedlegemeaspirasjon ikke kunne utelukkes, men at røntgen thorax var ”blankt negativt”. Da epikrisen ble mottatt, ringte primærlegen til foreldrene, som kunne opplyse at hosten hadde vedvart i tre dager. En fire år gammel bror hadde da gjort foreldrene oppmerksom på at barnet hadde hostet opp en sammenkrøllet tapebit som det tygget på. Etter dette var barnet symptomfritt.
Diskusjon
Fremmedlegemeaspirasjon til lungene hos barn opptrer oftest hos barn yngre enn to år (3). Diagnosen er i 70 % av tilfellene forsinket med minst e…n uke (4), og oftest hos barn hvor den initial diagnosen var pneumoni eller laryngitt (5). Selv om nok de aller fleste fremmedlegemer kvitteres umiddelbart pga. hosterefleksen, er persisterende fremmedlegemer i lungene en potensielt alvorlig tilstand. De kan føre til bronkieektasier og lungefibrose (19 %), og risikoen for senskader øker jo lenger fremmedlegemet forblir i lungene (6). Opptil 40 % av pasientene som har hatt fremmedlegemer i lungene, kan ha røntgenologiske lungeforandringer seks måneder senere (4). Skadene er antakelig større ved vegetabilske enn ved organisk inerte fremmedlegemer. Dødeligheten er angitt til opptil 8 % (7).
Sykehistoriene illustrerer at små fremmedlegemer kan hostes opp spontant etter dager (pasient 3) og uker (pasient 2), men at symptomer i ubehandlede tilfeller kan være mer eller mindre tydelige i flere måneder (pasient 1). Pasientene som ble sendt hjem uten behandling, illustrerer videre at foreldre ikke nødvendigvis tar kontakt med barneavdelingen igjen, selv om symptomene persisterer.
Røntgen thorax under gjennomlysning skal ved fremmedlegemer kunne vise invers diafragmabevegelighet og mediastinal pendling. Dette er imidlertid ikke konstante funn (3, 5, 8, 9), og normale røntgenfunn utelukker ikke bronkoskopi (9). Persisterende fremmedlegemer i lungene må fjernes via bronkoskop (3, 5, 8). Pga. residiverende og langvarige luftveissymptomer burde pasient 1 ha vært bronkoskopert tidligere. Ved å hoste opp fremmedlegemet spontant unngikk pasient 2 og pasient 3 å bli bronkoskopert. Bronkoskopi i seg selv kan ha uønskede bivirkninger. I litteraturen er det imidlertid lite å finne om komplikasjoner ved bronkoskopi hos barn (2, 3). Man kan ved bronkoskopi overse fremmedlegemer i 7 % av tilfellene, og ny undersøkelse kan derfor være indisert ved klinisk mistanke (3).
Selv om de tre historiene endte godt, er det grunn til å minne om betydningen av en god anamnese rundt symptomstart, og vurdere en mer aktiv holdning til bronkoskopi enn det som var tilfellet hos disse pasientene.
