Blir planene om et nasjonalt medisinsk museum nå endelig virkelighet på Norsk Teknisk Museum i Oslo?
I et intervju i Tidsskriftet (1) uttryktes bekymring over utviklingen av museumsprosjektet. Norsk Teknisk Museums direktør Gunnar Nerheim hevder at intervjuet inneholder ukorrekte påstander. Hans beskrivelse virker lite dekkende for oss som har deltatt i planleggingen i en årrekke (2).
Det vises spesielt til museumsutredningen som ble overlevert Sosial- og helsedepartementet i 1997 (3). Det har hele tiden vært forutsetningen at museet skulle dekke andre oppgaver enn å være et lager og en utstilling av gjenstander. Museet skal dokumentere utviklingen av medisinske fag i Norge. Det skal samtidig vise folkehelsen i Norge og betingelsene for helse – så som velferdsstatens utvikling, frivillige organisasjoners betydning, kirkelige organisasjoners og fagbevegelsens rolle, og relasjonen til kulturen i sin alminnelighet. Helsevesenet er en av Norges største arbeidsplasser, og det er desidert landets største kvinnearbeidsplass. Dette er i dag ikke dokumentert og synliggjort i noe samlende nasjonalt museum.
Det er et stadig behov for medisinhistorisk fagkompetanse i forbindelse med medisinsk arbeid, utredningsarbeid og helseplanlegging. Fra mediene er det også etterspørsel. Her var det nasjonale medisinske museet tiltenkt en nøkkelposisjon. Museet var også tenkt å stå sentralt i praktisk helseopplysning.
Nerheims innlegg (2), et personlig møte om saken og et seminar bekrefter for oss at de museumsplanene han presenterer, legger hovedvekten på lagring og utstilling og ikke vil løse mange av de andre oppgavene.
Nerheim sier (2) at Norsk Teknisk Museum vil åpne en medisinsk utstilling på 700 m² til det offentlige legevesenets 400-årsjubileum i 2003, med ytterligere 300 kvadratmeter senere. En utstilling er utmerket, men utstilling og lagerplass er ikke det samme som et Nasjonalt Medisinsk Museum.
Rikshospitalet har lagret ca. 10 000 museale gjenstander som nå kan bli flyttet. Det meste vil da måtte forbli lagret, bare et annet sted.
Det er korrekt at Nerheims planer koster mindre, fordi viktige funksjoner er tatt vekk. Hans beskrivelse (2) er misvisende, fordi sammenlikningsgrunnlaget er et overslag som ennå ikke var bearbeidet med tanke på reduksjoner.
Når Nerheim hevder at Stortinget har sluttet seg til å opprette et medisinsk museum på Norsk Teknisk Museum, er dette for så vidt korrekt, ettersom Stortinget vedtok revidert nasjonalbudsjett, der dette omtales. Museumssakens nye vending er ikke behandlet som egen sak. Nerheim nevner heller ikke at Stortinget i revidert nasjonalbudsjett unnlot å avsette midler til et nasjonalt medisinsk museum ved Norsk Teknisk Museum.
