I Tidsskriftet nr. 26/2001 omtales bruken av ultralyd i allmennpraksis i en kronikk av Frode Lærum & Berit Mørland (1) og i en redaksjonell kommentar av Svein Zander Bratland (2). Det ble stilt spørsmål om nytteverdien, ressursbruken og den faglige forsvarligheten vedrørende bruk av ultralyd i allmennpraksis.
Legekontoret mitt er 14 mil fra nærmeste sykehus eller røntgeninstitutt. I 2000 kjøpte jeg et åtte år gammelt ultralydapparat for 50 000 kroner og deltok i et tre dagers ultralydkurs for allmennpraksis (”Hardangerkurset”). Jeg har hospitert på en sykehusavdeling for å lære mer ultralyd og har lest en lærebok om grunnleggende abdominal ultralyd. Etter hvert har jeg begynt å føle meg mer trygg på min diagnostiske kompetanse i abdominal ultralyd. Øvelse gjør mester.
Min erfaring er at ultralyd i allmennpraksis ofte er nyttig og kan være ressursbesparende fordi pasienter slipper å reise 14 mil til en røntgenavdeling. Det gjelder f.eks. spørsmål om gallestein, aortaaneurisme, leie i svangerskapet, avklaring av blødninger tidlig i svangerskapet, om spiralen er på plass i uterus. Dette er problemstillinger som rimelig enkelt kan diagnostiseres med ultralyd. Andre funn jeg har gjort er nyrecancer (tilfeldig funn), pancreascancer, hydronefrose, lårvenetrombose, Bakers cyste, cystenyrer, levermetastaser og utallige gallesteiner. Det man ser, ser man. Er man usikker, så henvises pasienten til spesialist/radiolog.
Allmennpraktikere driver behandling og diagnostikk av mange forskjellige tilstander: Man behandler og diagnostiserer psykiatriske problemstillinger uten å være psykiater, man tolker EKG og diagnostiserer og behandler hjertesykdommer, noen driver også med prehospital trombolytisk behandling uten å være kardiolog osv.
På legevakt er ultralyd et nyttig hjelpemiddel ved magesmerter (gallestein/aortaaneurisme), blødninger og smerter tidlig i svangerskapet (intrauterint svangerskap/abort). Man gjør som ellers i medisinen og begynner med anamnese, klinisk undersøkelse og ev. blodprøver. Ultralyd kan være til hjelp i den videre kliniske beslutningen. Man kan få svar der og da, og pasienten slipper ev. å reise til sykehus for ultralydundersøkelse.
Jeg opplever at hverdagen blir mer interessant og at det utvider grunnlaget for videre beslutninger – til beste for pasienten. Ultralyd er bedre enn bare fingrer, øyne og stetoskopet, man får jo sett inn i magen på folk! Jeg er klar over mine begrensninger her som ellers i medisinen og at jeg ikke er radiolog. Jeg henviser fortsatt pasienter til ultralydundersøkelse på sykehus og røntgeninstitutter der jeg ikke føler meg kompetent til å gi et sikkert svar.
Jeg ville ikke klart meg uten den støtten et ultralydapparat gir i min allmennpraktiske hverdag.
