Willy Aasebø og medarbeidere vekker berettiget offentlig oppsikt med sin artikkel i Tidsskriftet nr. 23/2001 (1). Det er mer fyll og hos yngre kvinner enn før. Redaktør Pål Gulbrandsen poengterer meget sterkt at vi som leger må engasjere oss bedre i alkoholproblematikken (2).
Tradisjonelt har det vært slik at medisinsk forskning i fagene rundt helse og sosiale forhold har nøyd seg med empiriske beskrivelser av virkeligheten. Det finnes ca. 50 000 vitenskapelige publikasjoner om tobakkens skadevirkninger, men avstanden fra all denne kunnskap til praktiske tiltak for å forebygge all denne elendigheten har vært enorm. Det er ille med drikkingen også, men mindre interessant hvordan vi gjør noe med problemet.
Den interessante artikkelen til Aasebø og medarbeidere mangler en forklaringsanalyse. Tallmaterialet er kommentert, med gode innslag av selvkritikk, men det hadde vært interessant med forfatternes tanker om årsaker og bakgrunnsvariabler og deres konkrete råd til helsepolitikere og andre om hvordan denne uheldige utviklingen bør takles og motarbeides. Geir Riise (3) nevner kort noen få av mange momenter i tiltakskjeden.
Jeg ber derfor forfatterne svare på disse spørsmål: Hvilke årsaksfaktorer legger de mest vekt på når denne uheldige utviklingen skal forklares? Kan det være den populære vinkulturen med begersvingende leger og andre fremstående personer? Hvilke offentlige tiltak mot problemene legger forfatterne mest vekt på? Eller mener de at det ligger utenfor deres ansvarsområde å foreslå tiltak?
