Legemiddelmarkedet i Norge
Omsetningen av legemidler var på 7,5 milliarder kroner i 2000 (apotekinnkjøpspris), og økte med 9,7 % sammenliknet med året 1999, viser tall fra Legemiddelindustriforeningen (LMI). Det kom 56 nye virkestoffer på markedet i fjor, og totalt markedsføres det nå 3 070 legemidler i Norge, alle styrker og doseringer inkludert. Statistikken over de mest solgte legemidlene i Norge domineres naturlig nok av legemidler rettet mot de store sykdomsgruppene. Reseptbelagte legemidler omsetter for klart mer enn de reseptfrie, men målt i antall solgte pakninger, er salget noenlunde likt fordelt.
På LMIs liste over legemidler med høyest omsetning, topper kolesterolsenkerne Zocor og Lipitor, mens syrepumpehemmeren Losec MUPS ligger på 3. plass. På 4. og 5. plass følger Novasc, en kalsiumantagonist, og Cipramil, et antidepressivt middel.
De mest brukte legemidlene, vurdert ved definerte døgndoser, var Albyl E (ASA), Flux (kariesprofylaktikum), Zocor, Afi-C (C-vitamin) og Norvasc.
Delt syn på ny organisering
Redningsberedskapsutvalget mener beredskapen mot terroranslag med ABC-stridsmidler hittil har vært lite tilfredsstillende i Norge. Utvalget etterlyser en sterkere samordning, men anbefaler ikke at det etableres en generell, sentral krisehåndteringsmyndighet.
Redningsberedskapsutvalget, ledet av lagdommer Lars Jorkjend, ble opprettet høsten 2000. Målet har vært å se de offentlige, frivillige og private bidragene under ulykker og kriser i sammenheng, og om det er mulig å forenkle dagens organisering. Utvalget er også bedt om å gi sitt syn på hvordan redningsapparatet bør organiseres i lys av terrorhandlingene i september i år.
Innstillingen (http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/rapporter/012101-220002/index-dok000-b-n-a.html) ble overrakt justisminister Odd Einar Dørum 1. november. Rapporten avspeiler til dels stor dissens i utvalget, blant annet når det gjelder endringer i Sivilforsvaret. Et flertall foreslår at redningstjenesten får ansvar for samordning og ledelse av akuttinnsats ved alvorlige ulykker som truer store materielle verdier eller som betyr fare for alvorlig miljøskade, mens et mindretall mener at redningstjenestens oppgaver fortsatt bør være begrenset til innsats som gjelder liv og helse. Utvalget står imidlertid samlet i synet på at det bør utarbeides en egen redningslov, der blant annet samvirke- og ansvarsprinsippene nedfelles. En slik lov må være samordnet med blant annet helselovgivningen, politiloven og brannvernlovgivningen.
Håndtering av brev med trusler om biologiske våpen
Mottakere av mistenkelige brev bør kontakte politiet, som deretter vil ta kontakt med smittevernlegen, påpeker Statens institutt for folkehelse. Det presiseres at det er liten fare for smitte med miltbrann fra brev. Mottakere av mistenkelige brev bør imidlertid legge brevet fra seg, dekke det til, forlate rommet og kontakte politiet. Kommunehelsetjenesten ved smittevernansvarlig kommunelege kan bli kontaktet av polititet for vurdering og oppfølging av personer eller polititjenestemenn som har vært i kontakt med mistenkt materiale i brev eller pakker. Det er ikke grunnlag for å undersøke personer som har vært i kontakt med mistenkt materiale med henblikk på miltbrannbakterier gjennom hals- eller neseprøver. Dette er bare aktuelt dersom det er påvist miltbrannbakterier i brevet eller pakken.
Brev som skulle inneholde miltbrannbakterier i pulverform vil vanskelig kunne føre til sykdom. Bare dersom en person har inhalert pulveret, svelget det eller fått det inn i sår i huden, vil bakteriene kunne gi sykdom.
Les mer: www.folkehelsa.no/fag/div/miltbrann.html
