Malariaresistens er fortsatt et stort problem, særlig i Øst-Afrika. I en studie fra Tanzania fulgte man 360 barn under fem år. Etter å ha vært behandlet med et standardregime med kombinasjonen pyrimetamin-sulfadoksin viste 156 (45 %) seg fortsatt å ha parasitter i blodet etter en uke (1). 140 av disse ble fulgt i én måned.
92 (66 %) utviklet klinisk malaria. Halvparten ble behandlet med pyrimetamin-sulfadoksin og halvparten med klorproguanil-dapson. 28/46 (61 %) av dem som fikk ny behandling med pyrimetamin-sulfadoksin (Fansidar) hadde fortsatt parasittemi en uke etter behandlingen, mens 3/46 (15 %) av dem som fikk klorproguanil-dapson fortsatt hadde parasittemi.
– Etter hvert som resistens mot klorokin og pyrimetamin-sulfadoksin blir mer utbredt, er det et desperat behov for billige og effektive alternativer. Den nye kombinasjonen av de to gamle stoffene klorproguanil (Lapudrin) og dapson koster bare 4–5 kroner for én behandling, og er anbefalt av Verdens helseorganisasjon til behandling av akutt malaria i Afrika. Det er meningen at kombinasjonen skal lanseres neste år, sier Gunnar Hasle ved Reiseklinikken.
– Dette er nok ikke preparater som skal tas i bruk for norske reisende til Afrika. Til profylakse for norske reisende anbefales meflokin (Lariam) eller kombinasjonen atovakvon og proguanil (Malarone). Malarone er på kort tid blitt det foretrukne førstevalg for mange turister pga. få bivirkninger og enkel dosering. Imidlertid har proguanil kort halveringstid, mens atovakvon har lang halveringstid. Etter siste dose vil man derfor i lang tid bare ha atovakvon i blodet, noe som øker risikoen for resistensutvikling. Derfor skal Malarone ikke brukes til behandling av folk som bor i Afrika, sier Hasle.
