Saken gjaldt en kvinne som hadde fått påvist forhøyet nivå av antistoff mot gluten i 1995. Hun inntok deretter glutenfri kost og unngikk melkeprodukter. Hun søkte om grunnstønad til dekning av ekstrautgifter til diett, jf. folketrygdloven § 6-3.
Når hun gikk over til vanlig kost, fikk hun tilbakefall med smerter, luftplager og borborygmi. Det var vanskelig å diagnostisere tilstanden som ble antatt å være glutenintoleranse uten cøliaki, men det var klart at hennes glutenintoleranse bedret seg overbevisende ved diett.
Fylkestrygdekontoret som ankemotpart anførte at det stilles strenge krav til diagnosen cøliaki, som ikke var oppfylt i dette tilfellet. Det er ingen anerkjent diett som er godkjent for den ankende parts sykdom. Trygderetten hadde forelagt saken for Rikstrygdeverket som frarådet grunnstønad. Retten la til grunn at den ankende part hadde en varig sykdom og at den var diagnostisert som glutenintoleranse uten cøliaki og ikke som cøliaki. Retten vurderte deretter om hun hadde nødvendige ”ekstrautgifter” som kunne gi rett til grunnstønad. For særskilte diagnoser som cøliaki har Rikstrygdeverket gitt retningslinjer for rett til grunnstønad ved fordyret kosthold.
Andre diagnoser må følge de generelle retningslinjene og vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Etter retningslinjene stilles det krav om at diagnosen skal være stilt av relevant spesialist og at dietten skal være vitenskapelig anerkjent og fastsatt av kompetent avdeling ved sykehus. Retten uttalte at Rikstrygdeverket stilte meget strenge krav til den diagnostiske utredning og utprøvning og til godkjenning av diett. Retten var ikke uten videre bundet av ordlyden i retningslinjene. De gav et godt utgangspunkt for rettens vurdering. Retten fremhevet at det ved den konkrete vurdering av om utgiftene var nødvendige, måtte det tas hensyn til alvorlighetsgrad og risiko for komplikasjoner som svekker ernæringen, sammen med sannsynligheten for at dietten lindrer den ankende parts plager. Etter omstendighetene kan det ytes grunnstønad til diett som ikke er vitenskapelig anerkjent.
Retten viste til flere kjennelser hvor denne oppfatning var lagt til grunn, bl.a. 98/04081, 00/03422 og 00/04067. Retten tilføyde at det i saker som gjelder grunnstønad ved diett, var viktig å få klarlagt hvilke ekstrautgifter som faktisk må ansees nødvendige, både med hensyn til diettens sammensetning og kostnadene ved de enkelte komponenter. Retten kom til at kravet om nødvendig ekstrautgifter var oppfylt i denne saken.
På bakgrunn av uttalelse fra spesialist ved Rikshospitalet, oppfattet retten det slik at utgiftene til en glutenfri diett i denne saken var den samme som for cøliaki, og grunnstønad ble derfor innvilget etter samme sats, nemlig sats 4.
