Boken gir et tilbakeblikk på kvinners liv og virke i amerikansk medisin gjennom de siste 150 år, det vil si fra 1850 til 1995. Med bakgrunn i et omfattende historisk materiale gir forfatteren en solid beskrivelse både av enkelte pionerers liv og de endringsprosesser de bidrog til gjennom sitt arbeid. Presentasjonen av sentrale trekk ved deres liv beskriver samtidig en historisk epoke med kamp for å få innpass i det medisinske broderskap. Omfattende former for diskriminerende praksis nødvendiggjorde i en overgangsperiode ikke bare etablering av egne utdanningsinstitusjoner for kvinner, men også klinikker som tilbød kvinnelige leger arbeid. Siktemålet med disse klinikkene var i første rekke å bedre helsetjenestetilbudet for kvinner og barn, noe både første- og annengenerasjons kvinner i amerikansk medisin var sterkt engasjert i.
Begrepet balanse går som en rød tråd gjennom hele boken. Dette henspeiler særlig på den utfordringen som ligger i å kombinere legeyrket med det å være mor og ektefelle, men også en balanse i yrkesutøvelsen i kombinasjonen av profesjonelle standarder med det som betegnes som kvinnespesifikke verdier og interesser. Det siste temaet var nok mest fremtredende blant tidligere generasjoners kvinnelige leger, blant annet som et element i legitimering av å gå ut i det offentlige rom. Det å kombinere ansvar for jobb og familie synes derimot fortsatt som en større utfordring for kvinner enn menn, og preger blant annet valg av spesialitet. Her trengs både strukturelle og holdningsmessige endringer.
Boken beskriver spesielt kvinners kamp for innpass i sykehusmedisinen, en fortelling om hvordan modernisering av medisin og marginalisering av kvinner gikk hånd i hånd. Også organisasjonslivet får sin velfortjente plass, med en beskrivelse av ulike former for utestenging av kvinner. Dette resulterte blant annet i etablering av egne foreninger for kvinnelige leger, før integrering fant sted langt ut i det tjuende århundre.
Boken beskriver en utvikling som har mange paralleller til utviklingen i europeiske land, også i Norge. Slik sett vil boken ikke bare være av interesse for de som er spesielt opptatt av amerikansk medisinsk historie, men også for de som interesserer seg for de mer allmenne utviklingstrekk når det gjelder kvinners integrering i den medisinske profesjon og de utallige former for diskriminerende praksis som har eksistert frem til vår tid.
Elisabeth
Gjerberg
Arbeidsforskningsinstituttet
