Forfatteren Einar Kringlen (f. 1931) er professor i psykiatri i Oslo og administrerende overlege ved Psykiatrisk klinikk, Vinderen. Han er en internasjonalt kjent forsker og en avholdt universitetslærer og lærebokforfatter. Gjennom hele sitt faglige virke har han deltatt ivrig i samfunnsdebatten og ivret for å gjøre psykiatrien allment kjent og akseptert.
Boken har seks hovedkapitler. Først behandler den psykiatrien frem til den annen verdenskrig, deretter faget under og etter verdenskrigen. Så omtales sosialpsykiatrien og den psykofarmakologiske ”revolusjon”. Kapittel fire er kalt Da psykiatrien fjernet seg fra medisinen. Dernest kommer Den biologiske nyorientering. Mot slutten av boken gis et riss av barnepsykiatriens utvikling, før epilogen tar opp spørsmålene om fagets fremtid og hvor psykiatrien bør gå.
Her er et vell av kunnskaper om fagets utvikling og stilling i verden, med særlig vekt på USA og Vest-Europa. Psykoanalysen, som alltid har interessert forfatteren, omtales både rosende og kritisk. Direkte polemisk blir han i sin omtale av det han kaller ”nye psykiatriske epidemier”: kronisk tretthetssyndrom, golfkrigsyndromet, recovered memory, multippel personlighetsforstyrrelse og kriser og katastrofer. Til og med Stavanger blir påstått å ha hatt en lokal epidemi av farsotten multippel personlighetsforstyrrelse ”for noen år tilbake”. Kringlen er også kritisk til den store makt den farmakologiske industrien har over det psykiatriske fagfeltet.
Bokens navneregister er meget omfattende. En del av personene er omtalt med fødsels- og dødsår, men dessverre langt fra alle. Noen har fått sin biografi over flere sider, ikke alle med en positiv beskrivelse. Det siste gjelder blant andre E.H. Erikson og R.D. Laing. Litteraturlisten er også meget fyldig og oppdatert, med vel 300 referanser. For den som trenger hjelp med den medisinske terminologi, finnes det også en liten ordliste.
I epilogen vender forfatteren tilbake til sin ”gamle kjærlighet”, den psykodynamiske retningen. En psykiatri uten psykoterapi blir meningsløs, skriver han og avslutter med en oppfordring til ”å ta vare på de positive sidene ved den dynamiske psykiatrien og unngå biologisk reduksjonisme”.
Anmelderen tror mange vil ha nytte og glede av å lese denne boken.
Eivind
Haga
Rogaland psykiatriske sjukehus
Stavanger
