Medisinske feider

Et gammelt ord sier at man blir ikke profet i eget land. Sannelig ser det ut til å gjelde for den medisinske forskningen i særdeleshet, når man leser Hal Hellmans bok om emnet. For nesten hver eneste nyvinning har gjennom tidene blitt møtt med skepsis, protester og motforestillinger, later det til. Forfatteren har forresten interessert seg spesielt for stridigheter og motsetningsforhold i vitenskap og forskning, for han har tidligere utgitt andre bøker om emnet.

Denne gang er det altså medisinen han tar for seg. Leseren får servert ti essays som spenner over fire århundrer, fra den engelske legen William Harveys (1578 – 1657) oppdagelse av blodkretsløpet, som samtiden vanskelig kunne akseptere, via ungareren Ignaz Semmelweis (1818 – 65) og hans forsøk på å innføre håndvask som sykehusrutine i det konservative Wien, og frem til vår egen tid med oppdagelsen av HIV-viruset og de problemer en av oppdagerne, amerikaneren Robert Gallo (f. 1937), hadde med det franske Pasteur-instituttet i den forbindelse. Også Luigi Galvani (1737 – 98), Claude Bernard (1813 – 78), Louis Pasteur (1822 – 95), Camillo Golgi (1844 – 1926), Sigmund Freud (1856 – 1939), Albert Sabin (1906 – 93) og Rosalind Franklin (1920 – 58) blir portrettert.

Boken gir oss et bredt tverrsnitt gjennom medisinhistorien, og vi får gjennom den en dypere forståelse av de enkelte oppdagelser, bakgrunnen for disse og den ensomme forskers vanskeligheter med å bekjempe kollegial misunnelse, inngrodde forestillinger og manglende innsikt fra bevilgende myndigheter.

Dessverre er boken uten illustrasjoner, og vi får sjelden noe innblikk i de omtalte forskernes bakgrunn. Ja, de fleste mangler sogar fødselsår og andre elementære data.

Likevel; med sin solide innbinding og gode papir burde boken leses av de fleste leger som ønsker å kjenne bakgrunnen for sitt eget fag, enten det nå er hygiene, psykiatri, immunologi eller indremedisin. Man behøver ikke dermed være spesielt medisinhistorisk skolert. Samtidig vil man kanskje oppdage at vårt fagområde, som dessverre fremdeles domineres av ”ufeilbarlige” autoriteter i enkelte kretser, både har vært og mange ganger fortsatt er en kamp mot det bestående for å fremme sannheten.