Gjennomsnittsvekten til vernepliktige økte med vel 3 kg fra årskull 1967 til årskull 1976, for deretter å flate ut med et gjennomsnitt på omkring 73 kg (1). Høyden var nærmest uforandret for de aktuelle årskull, slik at kroppsmasseindeksen var 0,92 høyere for årskull 1976 enn for dem som er født i 1967. I denne analysen er målet å avdekke eventuelle geografiske forskjeller i endringen av kroppsmasseindeks. Tidligere har interessen særlig vært konsentrert om utviklingen av menns høyde (2, 3). Med en nær uforandret høyde de senere år er oppmerksomheten i stigende grad rettet mot kroppsvekten, vanligvis uttrykt ved kroppsmasseindeks (BMI) (4, 5).
Materiale og metode
Utgangspunktet for undersøkelsen er menn født i Norge i 1967 – 80 med norsk statsborgerskap og registrert i folkeregisteret per desember 1997. For disse er det innhentet opplysninger om høyde og vekt ved sesjon og bosted ved 18 års alder. I alt omfatter materialet 399 512 menn. De utgjør vel 94 % av årskullene av levendefødte (tab 1). Årskullenes størrelse avtar fra vel 30 000 for de eldre årskull til under 25 000 for de yngste.
Tabell 1 Menn født i Norge 1967 – 80 med norsk statsborgerskap, med høyde og vekt målt ved sesjon og med kjent bosted ved 18 års alder
Kjent bosted 18 år
Fødselsår
Antall i årskullet
Målt høyde-vekt
Antall
Prosent av årskullet
1967
33 893
32 057
31 637
93,3
1968
34 497
32 696
32 678
94,7
1969
34 723
32 807
32 795
94,4
1970
33 206
31 249
31 241
94,1
1971
33 463
31 416
31 403
93,8
1972
32 797
30 918
30 912
94,3
1973
31 361
28 904
28 599
91,2
1974
30 151
28 212
28 211
93,6
1975
28 557
27 125
27 124
95,0
1976
27 066
25 820
25 820
95,4
1977
25 836
24 588
24 587
95,2
1978
26 296
24 979
24 979
95,0
1979
26 212
24 784
24 784
94,6
1980
26 057
24 742
24 742
95,0
1967 – 1980
424 115
400 297
399 512
94,2
Høyde og vektmålinger ved sesjon
Målinger av høyde og vekt ved sesjon er det redegjort for i en tidligere artikkel i Tidsskriftet (1). Det foreligger ikke materiale til å bedømme validitet og reliabilitet av målingene. Gjennomsnittsverdiene for de enkelte årskull viser imidlertid små variasjoner når det gjelder høyde, og en jevn økning når det gjelder vekt og kroppsmasseindeks, med enkelte unntak. For målinger av sesjonerte i Troms og Finnmark i 1978 er gjennomsnittsverdiene så avvikende at de i figurene er erstattet med gjennomsnittet av målingene i 1977 og 1979.
Aldersjustering
Fordi alder ved sesjon varierer mellom årskullene og fordi høyde og vekt varierer med alder, baseres sammenlikningene på aldersjusterte gjennomsnittsverdier for høyde, vekt og kroppsmasseindeks. Analyse av kovarians er benyttet.
Metoden eliminerer den effekt forskjellene i alder har hatt på gjennomsnittsverdiene for de enkelte årskull.
Kriterier for vurdering av endring
I analysen av endringer i kroppsmasseindeks etter bostedsfylke ved 18 års alder er det tatt utgangspunkt i den lineære regresjon mellom gjennomsnittlig kroppsmasseindeks ved sesjon og årskull, selv om verdien av korrelasjonskoeffisienten, R², viser at lineariteten er mindre god for enkelte fylker. Regresjonskoeffisienten, b, er alene benyttet som kriterium på endring, da det ble funnet liten sammenheng mellom størrelsen av kroppsmasseindeks i l967 og senere endring.
Til støtte for denne forenklede tilnærming til endringer i kroppsmasseindeks kan anføres en longitudinell undersøkelse fra Tromsø, der man ikke fant korrelasjon mellom utgangsverdi av kroppsmasseindeks blant 20 – 24 år gamle menn og endringer over en 20-årsperiode (6).
Resultater
Hovedmønstre i utviklingen av kroppsmasseindeks
Gjennomsnittlig kroppsmasseindeks ved sesjon for menn født i Norge 1967 – 80 med norsk statsborgerskap etter bostedsfylke ved 18 års alder er angitt i tabell 2. Bostedsfylkene er ordnet i fire boområder etter stigende lineær regresjonskoeffisient, b, for endring i kroppsmasseindeks. Trender i endringen i kroppsmasseindeks for sesjonerte fra de enkelte boområder er illustrert i figur 1.
Figur 1 Gjennomsnittlig kroppsmasseindeks ved sesjon for menn med norsk statsborgerskap, født i Norge 1967 – 80 etter boområde ved 18 års alder
Tabell 2 Årskull av fødte i Norge 1967 – 80 med norsk statsborgerskap og med kjent bostedsfylke ved 18 års alder, gjennomsnittlig årlig antall sesjonerte og kroppsmasseindeks 1967, korrelasjonskoeffisient (b-verdi) for lineær endring i kroppsmasseindeks 1967 – 80 og korrelasjonskoeffisienten R²
Bostedsfylke gruppert i boområder etter b-verdi
Antall sesjonerte i alt
Gjennomsnittlig årlig antall sesjonerte
Kroppsmasse- indeks 1967
b-verdi 1967 – 80
R²
Boområde 1
02-Akershus
39 556
2 825
21,69
0,03
0,59
03-Oslo
25 282
1 806
21,59
0,03
0,40
04-Hedmark
17 560
1 254
22,32
0,03
0,26
05-Oppland
17 802
1 272
21,97
0,02
0,18
Boområde 2
01-Østfold
22 647
1 618
22,00
0,06
0,83
06-Buskerud
20 600
1 471
21,71
0,07
0,60
07-Vestfold
19 004
1 357
21,75
0,07
0,69
08-Telemark
15 674
1 120
21,71
0,07
0,69
09-Aust-Agder
10 156
725
22,21
0,07
0,86
11-Rogaland
34 526
2 466
21,45
0,07
0,66
12-Hordaland
41 175
2 941
21,74
0,07
0,81
Boområde 3
10-Vest-Agder
14 482
1 034
21,76
0,09
0,68
14-Sogn og Fjordane
11 013
787
21,88
0,10
0,79
15-Møre og Romsdal
24 696
1 764
21,59
0,09
0,97
16-Sør-Trøndelag
23 597
1 686
21,69
0,10
0,90
17-Nord-Trøndelag
13 547
968
21,95
0,11
0,88
18-Nordland
25 120
1 794
21,66
0,11
0,88
Boområde 4
19-Troms
15 122
1 080
21,45
0,14
0,83
20-Finnmark
7 953
568
21,69
0,15
0,92
Hele landet
399 512
28 537
21,74
0,07
0,91
Det er små forskjeller mellom boområdene i gjennomsnittlig kroppsmasseindeks for samme årskull for fødte i årene 1967 – 73, og økningen for disse årskull er nær parallell. Fra årskull 1973 til årskull 1976 er utviklingen i kroppsmasseindeks i de enkelte boområder markert forskjellig. For sesjonerte fra boområde 1 (Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland) er det nesten ingen økning i motsetning til en betydelig økning blant sesjonerte fra boområde 4 (Troms og Finnmark). For sesjonerte fra områdene 2 og 3 er det en utvikling som ligger mellom områdene 1 og 4.
For de yngre årskull, de som er født etter 1976, stabiliserer gjennomsnittet seg på nivå med gjennomsnittet for årskull 1976. Mens forskjellen mellom høyeste og laveste gjennomsnittlige kroppsmasseindeks mellom boområdene for årskullet 1967 var 0,29 kg/m², er forskjellen for årskullet 1980 1,22 kg/m². For en rekrutt med høyde 180 cm representerer disse forskjeller i kroppsmasseindeks henholdsvis 0,9 og 4,0 kg.
Prosentfordeling av kroppsmasseindeks ved sesjon etter bosted ved 18 års alder
Prosenten med fedme (BMI 30 kg/m²) økte mest i område 4 og viste jevn stigning fra ca. 1,5 % for årskull 1967 til over 6 % for årskull 1980 (fig 2). I de øvrige boområder har andelen av de sesjonerte med fedme økt mindre. Likevel er økningen 50 – 100 %.
Figur 2 Prosent med fedme (BMI 30 kg/m²) ved sesjon for menn med norsk statsborgerskap, født i Norge 1967 – 80, etter boområde ved 18 års alder
Andelen med overvekt (BMI 25 – 30 kg/m²) var ca. 9 % for årskull 1967 i alle områder (fig 3). Frem til og med årskull 1972 økte andelen til omtrent 12 %, men deretter er utviklingen i andel overvektige svært forskjellig. Fra årskullet 1972 til årskullet 1976 er det en sterk økning blant sesjonerte fra område 4, men liten endring for de øvrige områder.
Figur 3 Prosent overvektige (BMI 25 – 30 kg/m²) ved sesjon for menn med norsk statsborgerskap, født i Norge 1967 – 80, etter boområde ved 18 års alder
Når det gjelder andelen undervektige (kroppsmasseindeks< 18,5 kg/m²) illustrerer figur 4 at andelen avtok fra et felles utgangspunkt på nær 8 % for årskull 1967 til 5 % for årskull 1973. For yngre årskull viste sesjonerte fra område 1 en økning til 8 % for årskull 1980, mens andelen fortsetter å avta for sesjonerte fra de øvrige områdene, i hvert fall frem til årskull 1976. For de aller yngste årskull kan det spores en tendens til økning igjen, også for sesjonerte fra områdene 2 og 3.
Figur 4 Prosent undervektige (BMI< 18,5 kg/m²) ved sesjon for menn med norsk statsborgerskap, født i Norge 1967 – 80, etter boområde ved 18 års alder
Disse endringer i prosentandeler med fedme, overvekt og undervekt har resultert i en avtakende andel sesjonerte med normalvekt (kroppsmasseindeks 18,5 – 25 kg/m²). Andelen normalvektige har særlig avtatt for sesjonerte fra område 4 (Troms, Finnmark), fra nær 80 % for årskull 1967 til 72 % for årskull 1980.
Diskusjon
Rutinemålinger av høyde og vekt ved sesjon har i liten grad vært benyttet i Norge til å undersøke variasjoner i kroppsmasseindeks. Udjus (3) gjennomførte i 1962 en rekke målinger av 20 år gamle rekrutter da de rykket inn til førstegangstjeneste. Disse rekruttene var født i 1942, 25 år før eldste kull i vår undersøkelse. En sammenlikning viser at en rekrutt 180 cm høy fra årskullet 1942 veide 1,6 kg mer enn en like høy vernepliktig fra årskullet 1967. Aldersforskjellen i disse to gruppene kan forklare noe av forskjellen. Noen tilleggshypoteser kan være at ungdom som rykker inn til førstegangstjeneste, på grunn av utvelgelsesprosedyren, er blant de fysisk kraftigste av dem som møter til sesjon. Eller det kan være at ungdom tidlig på 1960-tallet var mer fysisk aktive og hadde større muskelmasse enn ungdom to-tre decennier senere, eller at kostholdet har endret seg i perioden, eller at innvandring av etnisk nye grupper har påvirket gjennomsnittsverdiene for kroppsmasseindeksen.
Noen av disse hypoteser blir berørt i et arbeid fra Sverige (4). Arbeidet beskriver utviklingen av kroppsmasseindeks ved sesjon for årskull født i årene 1953 – 77. Undersøkelsen viser i overensstemmelse med vår at kroppsmasseindeksen er høyere i grisgrendte områder enn i byer. Økningen i kroppsmasseindeks over tid var mindre uttalt når det ble justert for muskelkraft som mål på muskelmasse. Økningen i muskelkraft var størst hos normalvektige og i liten grad til stede hos overvektige. Dette svekker hypotesen om at økningen i kroppsmasseindeks skyldes redusert fysisk aktivitet. På den annen side rapporterer befal i Norge om nedsatt fysisk styrke og utholdenhet blant rekruttene (7).
I den svenske undersøkelsen ble det ikke funnet støtte for immigrasjonshypotesen da ekskludering av rekrutter med mødre eller fedre født utenfor Sverige ikke endret resultatene. I det norske materiale er det mer enn tvilsomt om innvandring influerer på resultatet da alle født i utlandet er ekskludert og andelen ”etnisk ikke-norske” født i landet i perioden er helt ubetydelig.
Den svenske undersøkelsen viste at kroppsmasseindeks var høyest hos rekrutter hvis mødre hadde lav utdanning. Det kan forklares hvis mødre med lav utdanning står for et mer tradisjonelt kosthold som ofte antas å være både mer kaloririkt og billigere. Det er mulig at denne hypotesen kan forklare noe av de geografiske forskjeller i kroppsmasseindeks både i Sverige og Norge. I Norge oppstod de geografiske forskjellene særlig med årskullene 1973 – 76. Disse årskull ble sesjonert i årene 1990 – 94 da de var 17 – 18 år gamle. Området som hadde størst økning i gjennomsnittlig kroppsmasseindeks og som sannsynligvis har erfart de største endringer i oppvekstvilkår for unge menn, omfatter Troms og Finnmark. Minst økning har det vært for sesjonerte fra sentrale fylker på Østlandet. En avklaring av årsakene til disse hurtig oppståtte forskjeller vil være viktig for å kunne forebygge fedme hos unge menn.
Vi takker Vernepliktsverket for adgangen til å bruke sesjonsdata for denne analysen. Ola Thune, Rikstrygdeverket, og Kjetil Groven, Kontoret for forskning og data ved Forsvarets overkommando, Sanitetsstaben, takkes for bidrag i tilretteleggingen av data for analysene.
