Der hersker en viss forvirring blant leger og kvinner om de kliniske effekter av progesteronkrem (1 – 3). Saken dukker jevnlig opp i pressen og andre medier. Det refereres ofte til to bøker av dr. Lee som legen Leif Ims har oversatt (2). I disse bøkene hevdes det at progesteronkrem har en rekke positive effekter og ingen bivirkninger. Den som søker vitenskapelig dokumentasjon for disse påstandene blir skuffet. Bøkene og innlegget til Ims i Tidsskriftet (2) er ikke til særlig hjelp. Som forskjemper for denne behandlingsmetoden burde Ims redegjøre for den dokumentasjon man som lege bør ha før man går ut med anbefalinger, særlig når kvinner anbefales å søke sin egen lege for å få resept på magistrelt forskrevet progesteronkrem.
Teorien bak denne behandlingen halter på flere punkter. Ims hevder at progesteronkrem er bra mot premenstruell tensjon, men denne tilstanden opptrer når progesteronverdiene er høye (lutealfasen). Den premenstruelle fase er for mange forbundet både med vektøkning og væskeretensjon, men Ims hevder at effekten av progesteron er den motsatte. Påstanden om at gravide føler seg vel på grunn av høye progesteronverdier halter også, for under graviditet er frekvensen av plager og sykmeldinger høy. Det er riktig at gestagen (ikke progesteron) har veldokumenterte effekter som kreftterapi, men da i helt andre doser og bare ved spesifikke kreftformer (endometrie- og mammacancer). Det er fortsatt ikke avklart om progesteron/gestagen virker antiøstrogenet på mammavev, slik det gjør i endometriet, eller gir additiv østrogeneffekt (målt som mammografisk densitet) eller mastalgi (4, 5). Det er usikkert om progesteronkrem har gunstige virkninger utover placeboeffekten.
Det burde være selvsagt for en seriøs lege å fremlegge dokumentasjon før man kommer med sterke anbefalinger om visse behandlinger, særlig når det gjelder kreft. Det synes som om grensene mellom legen og homøopaten Leif Ims er flytende eller utvisket. Ims oppfordres på ny (3) til å fremlegge dokumentasjon som utøver av et fag som i størst mulig grad burde ha som ambisjon å være kunnskapsbasert.
Vi har sett terapiformer komme og gå fra entusiasme til resignasjon. Bruken av progesteronkrem synes å føye seg inn i denne rekken. Det er ikke tilstrekkelig å være velmenende og ønske det beste.
