Oppstandelsen er hovedsymbolet i tidligere kommunelege Audun Storaas’ altertavle i Norheimsund kyrkje. Foto A.M. Nylenna
Bakgrunnen for at Audun Storaas, som var kommunelege i Kvam i Hardanger, ble altertavlekunstner, var et verv i soknerådet. Rådet bestemte seg for å bygge ny kirke i Norheimsund på dugnad fordi kommunene ikke hadde midler til et slikt prosjekt. Storaas kom med i byggekomiteen og ble inspirert av arkitektens tanke om kirkebygget, og at det burde være et kristent symbol som altertavle.
– Det måtte jo være et kors, men jeg tenkte meg oppstandelsen som en bakgrunn for korset. Det utviklet seg og resultatet ble oppstandelsen som hovedsymbol, sier Storaas som nå er blitt 79 år.
Han arbeidet med altertavlen samtidig som han var i full jobb som kommunelege i Kvam. Kunstjobbingen ble gjort på fritiden og i ferier over to og et halvt år, frem til kirken ble innviet i 1989.
– Det var mye prøving og feiling, mye bønn, gråt og tvil. Stadig lurte jeg på om jeg laget Nord-Europas største fadese på åtte tonn. Dette kunne jeg ikke bare krølle sammen og kaste, sier Storaas.
I ettertid har han fått svært positive tilbakemeldinger. Altertavlen i Norheimsund kyrkje står som et mektig symbol laget av en tykk betongplate med en utskåret Kristusfigur i marmor, som lyset skinner gjennom. Rundt er symbol av duen, lammet, engler og mennesket både i et syndefullt liv og et liv i nåde. Bortsett fra marmoren har Storaas selv plukket all steinen som er brukt i altertavlen.
Internasjonalt
Hele livet har Storaas hatt interesse for tegning, maling og grafikk, og holdt på med det litt på si. Fra 1958 til 1964 var han misjonslege i Sør-Afrika, nord for Durban. Han hadde to år ved hvert av tre sykehus der, og det siste stedet i Umpumulo («Hvilested») stod han for oppbyggingen av et nytt sykehus fra 1962 til 1964.
– Det var mange hvite vegger ved det nye sykehuset, og de «trengte» noen sementrelieffer, sier Storaas. Dermed utsmykket han veggene. Om relieffene fremdeles finnes, vet han ikke.
Også i Israel henger bilder Storaas har laget. Israelsmisjonen ønsket at han skulle utsmykke deres lokaler i Haifa, og i 1998 var han selv i Israel ens ærend for å henge opp ti store tresnitt med motiver fra profeten Elias’ liv. Han laget to sett av serien, og det andre henger på Framnes kristelege videregåande skule i Vikøy.
Debuterte som 75-åring
Tegnekurs i ungdommen og et par korte kurs de siste årene, blant annet i grafikk, er Storaas’ utdanning innen kunstfag. Han var så vidt innom Bergens Kunsthåndverksskole mens han arbeidet som lungespesialist ved Haukeland Sykehus på 1960-tallet, men fikk ikke tid til å fortsette.
– Det ble bare et par timer. Jeg måtte prioritere familien og jobben. Jeg er nok stort sett autodidakt, ja, sier Storaas. Etter at han ble pensjonist i 1990 har kunsten fått førsteprioritet. Sin første, og til nå eneste, separatutstilling hadde Storaas i en alder av 75 år. Da stilte han ut 80 kunstverk i ulike sjangere: etsing, tresnitt og skulptur, i hjembygden Norheimsund.
I 1996–97 bygde han et eget hus som er kombinert atelier og gjestehus. Der tilbringer han stort sett formiddagene mellom fargeesker, skisseblokker og tresnitt.
– Det å ha noe mellom hendene er veldig givende, og å ha noe meningsfylt å gjøre som pensjonist er helt nødvendig, sier han. Konen Margit Ann er helt enig. – Det er som han har fått et nytt yrke, sier hun.
Vinterens marmorprosjekt
Sist sommer deltok Storaas på et skulptursymposium på Os, hvor han lærte om marmorskulpturer. Da et gravsteinshuggeri i bygden ble nedlagt for noen år siden, ble det lagt igjen en del marmorblokker. Disse har Storaas skaffet seg og er i gang med å hugge relieffer fra lidelseshistorien inn på 8–10 blokker.
Rundt Norheimsund kyrkje er det planer om en mur, og tanken er at disse marmorplatene skal brukes som utsmykninger i denne muren. Relieffplatene i marmor vil Storaas ha ferdig til sin egen 80-årsdag 5. april neste år. Vinterens kunstprosjekt er dermed klart.
