Kystvakten oftest på oppdrag uten lege
«Når nøden er størst, er hjelpen langt borte» står som motto for en undersøkelse om sykdom og skade blant fiskere og sjømenn i Barentshavet. Undersøkelsen gjennomgikk 117 medisinske oppdrag utført av kystvaktens Nordkapp-klasse i perioden 1995–2001, og ble presentert ved det 6. internasjonale symposium om maritim helse i Manilla på Filippinene. I de fleste tilfeller (66) var kystvakten uten lege. Hos 27 personer ble tilstanden regnet som alvorlig eller livstruende, to personer døde. Kystvakten søkte etter ekstern hjelp, i hovedsak fra sykehus, og 61 personer ble evakuert – 48 av dem med helikopter. Flytiden én vei var i gjennomsnitt 1,9 timer.
– Undersøkelsen viser at kystvakten er en svært viktig ressurs for fiskeflåten i dette havområdet, konkluderer prosjektleder Jan Norum ved Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø. Han viser til statistikk som bekrefter at yrkesrelaterte dødsfall er ti ganger høyere for fiskere, enn for de yrkesaktive på fastlandet. Han mener helsetjenesten og sikkerhetsrutiner for fiskeflåten kan bli bedre med dagens kommunikasjonsteknologi.
Planlegger nytt nettsted for helseutdanning
En nettsted for helseutdanning er under utvikling ved Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø. Målgruppen for prosjektet er pasienter, pårørende og helsepersonell. Målet er å utvikle et nettsted som gir informasjon om all helseutdanning i Norge og samtidig kan tilby helsefaglige kurs. Læringsportalen skal inneholde informasjon om helseutdanninger, kompetansemiljøer innen helsevesenet, medisinske kunnskapskanaler, telemedisinske tjenester, medisinske foredrag og kontaktpersoner innen helsevesenet. Den skal også inneholde en utdanningskatalog og et studiesenter med interaktive kurs. Det vil legges opp lenker til andre som tilbyr eller informerer om helseutdanning, for eksempel Legeforeningens utdanning på Internett (Lupin) og Kurskatalogen.
Legeforeningen er representert i en referansegruppe som er med og planlegger Internett-portalen, som etter planen skal lanseres i løpet av 2002. SND finansierer 35 % av de 5,7 millionene prosjektet koster.
Journalspråk speiler rådende ideologi
Litteraturvitere pleier å se på sine objekter som autonome størrelser. Det er ikke mulig i sjangerstudier av de psykiatriske journaler, mener Petter Aaslestad, professor i nordisk litteraturvitenskap ved NTNU. Han finner en rekke symptomatiske trekk ved de 100 år han har undersøkt fortellerrollen i journalene ved
Gaustad sykehus. Den naturalistisk funderte språkdrakten i siste halvdel av 1800-tallet, illustrerer dette.
– Journalene presenterer noen fantastiske portretter, som på mange vis lar seg sammenlikne med Bjørnsons bondefortellinger. Men pasienten selv kommer ikke til orde. Det oppgis ikke kilder. Likevel hersker det ingen tvil om at alt det andre forteller om vedkommende, ansees for sant. Slik speiler teksten den rådende ideologi om årsak og virkning, sier Aaslestad, som i 1997 utgav boken Pasienten som tekst . Der drøfter han den underliggende virkelighetsforståelsen som kommer til uttrykk i etterkrigstiden, blant annet belyst ved de rettspsykiatriske vurderinger av Knut Hamsun.
– Bruddet kom på 1970-tallet, der en svekket tro på egen autoritet blir svært synlig gjennom legenes formuleringer. «Ved et mer strukturert opplegg kan man sikkert hjelpe pas. til mer adekvate funksjoner» er et typisk eksempel, sier forfatteren, som har inngått samarbeid med en psykiater. Denne gang undersøkes hvilke narrative mekanismer som brukes når leger skriver journaler til pasienter fra andre kulturer, innlagt i sykehus i Oslo.
Ut av skapet
To nye nettsteder er opprettet i høst: www.homofili.no er først og fremst en kunnskapsbase for fagpersonell, mens www.homofil.no er et nettsted for folk flest om det å være homofil, lesbisk eller bifil. Hvordan helsevesenet kan møte homofile på en positiv måte, betydningen av venner og familie og forholdet til barn, er blant temaene som blir belyst.
Nyetableringene inneholder også helseinformasjon og historikk, og de har lenker til interesseorganisasjoner. På nettstedene presenteres også en spørreskjemaundersøkelse i regi av Kirkens SOS og Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, der en behovs- og tiltaksanalyse skal finne frem til gode selvmordsforebyggende tiltak.
Kun morsmelk det første halvåret
Morsmelk er best for spedbarn. Derfor bør babyer få morsmelk hele første leveår og som eneste næring de første seks månedene, lyder nye anbefalinger fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet.
Rådet anbefaler derved at perioden med fullamming blir utvidet med to måneder i forhold til dagens anbefalinger, og at barnet ikke blir introdusert til annen mat før det er et halvt år. Det blir lagt vekt på at anbefalingen gjelder hvis mor og barn trives med amming og at barnet vokser normalt.
Ifølge rådet viser flere studier at spedbarn som får fast føde før de er seks måneder, reduserer inntaket av morsmelk, men ikke øker inntak av energi eller vekst. Hvis et barn likevel trenger fast føde, bør det skje tidligst ved fire måneders alder, heter det i anbefalingene. Dersom mor ikke kan amme, bør babyen hovedsakelig få morsmelkserstatning frem til den er 12 måneder.
I de reviderte anbefalingene heter det videre at det er viktig at gluten blir introdusert mens barnet fortsatt dier, og at barnet får grøt av ulike kornslag. Kumelk introduseres først mot slutten av det første leveåret.
For å dekke behovet for jern i annet levehalvår, anbefaler rådet bruk av jernberiket grøt, jernrike matvarer, samt morsmelkserstatning som drikkemelk og i grøt hvis babyen ikke får morsmelk.
Alle spedbarn bør få daglig tilskudd av vitamin D fra de er fire uker, helst i form av tran. Honning frarådes til barn under ett år på grunn av faren for spedbarnsbotulisme.
Søk i kurskatalogen på Internett
Kurskatalogen ligger i sin helhet på Legeforeningens Internett-sider. Klikk på
Utdanning og kurs under www.legeforeningen.no
Ved å klikke på det aktuelle kurset, kommer alle nødvendige opplysninger opp, også hvem påmeldingen går til.
Slik søker du
Spesialitet: Det søkes på den aktuelle spesialitet. Kursene er lagt inn alfabetisk og med fra/til dato.
Kurs – alfabetisk: Her er alle kursene satt opp alfabetisk, uavhengig av spesialitet.
Generelle kurs: Alle andre kurs som ikke er satt opp under de to ovenstående valgmuligheter.
Forskerkurs: Her finnes forskerkursene ved universitetene.
Årsmøter: Årsmøtene til spesialforeningene, yrkesforeningene og fylkesavdelingene finnes her.
Kalender: Her kan det søkes på måned, år, dato og arrangør.
Søk: Her kan det skrives inn kursnavn eller stikkord, fagområde, mv.
Håndbok om prevensjon og abort
Håndboken om prevensjonsveiledning og abortrådgivning som Legeforeningen, Statens helseundersøkelser og RFSU gav ut i 1996 er kommet i nytt opplag. En plakat følger med boken som bestilles fra Legeforeningen, telefon 23 01 90 00 eller e-post: legeforeningen@legeforeningen.no
Nyheter på e-post
Vil du motta e-post med nyheter som publiseres på www.legeforeningen.no? Oppe til høyre på åpningssiden finner du teksten Abonnere@. Klikk på denne, og skriv inn e-postadressen du ønsker å motta nyheter på.
Sidene oppdateres med én til tre nyheter hver dag, men kun utvalgte artikler sendes ut på e-post. Nyhetene produseres av Tidsskriftets nyhetsredaksjon og Legeforeningens ansatte.
