Regin Hjertholm
Tatt i betraktning av at det i 1999 kun var ett legekontor som mottok elektroniske epikriser fra sykehus, er 70 mange. Selv om utviklingen har gått raskt, ligger den største delen av veien fortsatt foran aktørene i helsevesenet. For hele 750 legekontor har i dag mulighet til å motta elektronisk epikrise uten at muligheten utnyttes.
Dette opplyste Kompetansesenteret for IT i helsevesenet (KITH) på et seminar om elektroniske epikriser i Bergen medio desember 2001.
Sykehusene bremser
En av forutsetningene for å kunne motta elektronisk epikrise, er at både sykehus og primærlegekontor benytter elektroniske pasientjournaler (EPJ) og at journalsystemene kan snakke sammen. For de aller fleste allmennpraktikere er forutsetningene til stede, men sykehusene henger etter. 90 % av primærlegene benytter elektronisk pasientjournal, mens kun et titall sykehus har innført det samme. Sosial- og helsedepartementet har imidlertid satt som mål at alle sykehus innen en periode på 3–5 år skal ha tatt i bruk elektroniske pasientjournalsystemer.
– At det ikke har vært innført EPJ i sykehus har bremset utviklingen med elektronisk epikrise og henvisning, innrømmer IT-direktør ved Haukeland Sykehus, Erik Hansen. Ved sykehuset er det nå innført EPJ ved 80 % av avdelingene. Pengemangel gjør at to avdelinger fortsatt gjenstår. Men det er ikke bare pengemangel som bremser utviklingen. – Det er en utfordring å prioritere hvilke journalsystem ved primærlegekontor vi først skal legge til rette for kommunikasjon med, sier Eriksen.
Ved Haukeland har også gamle rutiner bremset utviklingen i bruk av elektronisk epikrise. – Fordi de som sender epikrisen automatisk får spørsmål om den skal sendes elektronisk eller ikke, er det dessverre mange som svarer nei på dette, slik at epikrisen kun går per ordinær post, sier IT-direktøren.
Alt å vinne for allmennlegen
Allmennlegene tok kostnadene ved å datafisere kontorene for mange år siden, nå må sykehusene komme etter. Dette var den klare beskjeden fra allmennleger til sykehusene på epikriseseminaret i Bergen.
Leder i foreningen for allmennleger som benytter Infodoc journalsystem, Regin Hjertholm, trakk problemstillingen ned fra det overordnede til det praktiske nivået da han beskrev hvordan allmennlegene sårt trenger elektroniske rutiner som kan lette arbeidspresset ved legekontorene.
– Tid tapt fra både pasientkontakt og familieliv til arkivering og papirarbeid, er to av grunnene til at jeg lenge har engasjert meg sterkt i å få til elektronisk epikrise. Den viktigste grunnen er at epikrisene kommer for sent frem slik systemet har vært, understreker han.
– At epikrisen ankommer legekontoret lenge etter pasienter, er ikke bare samfunnsøkonomisk uforsvarlig fordi mange pasienter reiser bomtur. Det kan i verste fall føre til feilbehandling, påpeker Hjertholm. Siden 1999 har han engasjert seg i arbeidet med IT-løsninger som kan lette arbeidsbyrden for allmennpraktikerne, og gi dem bedre tid til pasientene. Han beskriver initiativ overfor både Legeforeningen og fylkeslegen i Hordaland som resultatløse. Engasjement i brukerforeningen for Infodoc-brukere og samarbeid med leverandøren har gitt praktiske resultater. Og det er praktisk innsats og resultater han savner.
