– Helserådgivning via ordinær e-post er usikker behandling av sensitive opplysninger, mens telefonkonsultasjon etter at kontakt er opprettet over Internett er i orden. Da ivaretas helsemyndighetenes krav. Forutsetningen er at legen ikke yter behandling, men bare gir råd, og heller ikke skriver resepter, sykmeldinger eller henvisninger. Dette sa advokat Mette Borchgrevink fra Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA under det årlige helserettskurset.
Ifølge helsepersonelloven § 3 defineres helsehjelp som: «enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende formål, og som utføres av helsepersonell».
Begrensninger
Inntil nylig har tjenestene på Internett bestått av generell informasjon og spørsmål/svar-tjenester, nokså tilsvarende ukebladenes legespalter. Noen veletablerte nettsteder har nettopp fått tillatelse til individuell rådgivning over sikker e-posttilkobling, opplyste Datatilsynets representant på seminaret. Men Helsetilsynet har stanset en lege som tilbød bl.a. resepter og sykmeldinger per e-post fordi dette blir vurdert som uforsvarlige tjenester.
Rådgivning eller behandling?
En ny form for legetjenester på nettet ble etablert siste år: Kontakt med lege opprettes via nettet og e-post, men selve rådgivningen gjennomføres deretter per telefon. Som abonnent på tjenesten får pasienten et kamera som kan overføre bilder over en ISDN-forbindelse. Tjenestene omfatter ikke behandling, bare rådgivning, og legen skal ikke skal skrive resepter, sykmeldinger eller henvisninger, men vil føre journal.
Sosial- og helsedepartementet har uttalt at denne form for medisinsk rådgivning ikke er i strid med forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Legeforeningen mener at det ikke er uforsvarlig dersom legene innretter seg etter lovbestemte krav og tar hensyn til mangelen på blant annet klinisk informasjon. Statens helsetilsyn har hatt en mer restriktiv holdning.
Fra enkelte jurister på helserettskurset ble det hevdet at rådgivning må sees på som helsehjelp etter helsepersonellovens formuleringer «forebyggende» og «helsebevarende» handlinger som blir «utført av helsepersonell», og at det derfor ikke er logisk å skille mellom rådgivning og behandling.
Det er altså ennå ikke helt klart hvilke krav som må stilles til formidling av legetjenester på nettet.
