I en nederlandsk befolkningsbasert pasient-kontroll-undersøkelse ble 248 kvinner i alderen 18–49 år som hadde gjennomgått sitt første hjerteinfarkt i årene 1990–95 sammenliknet med 925 kvinner uten hjerteinfarkt, matchet for alder, bosted og opplysninger om helse, risikofaktorer og bruk av p-piller på det tidspunkt infarktet oppstod (1). Hos 217 av infarktpasientene og 763 i kontrollgruppen ble det også gjort analyser med henblikk på arvelig forhøyet tromboserisiko.
Oddsratio for å få hjerteinfarkt var 2,0 (95 % konfidensintervall 1,5–2,8) hos p-pillebrukere sammenliknet med ikke-brukere. For tredjegenerasjons p-piller var oddsratio 1,3 og ikke signifikant sammenliknet med ikke-brukere. For annengenerasjons p-piller var oddsratio 2,5 (1,5–4,1). Risikoen for å få hjerteinfarkt var ikke signifikant forskjellig mellom brukere av tredje- og annengenerasjons p-piller. Den økte risikoen var heller ikke ulik mellom de som hadde arvelig forhøyet risiko for trombose og de som ikke hadde det. I en leder i samme nummer av New England Journal of Medicine gis støtte til de nyeste p-pillene (2).
Nye retningslinjer
Tidligere i 2001 konkluderte en metaanalyse med at tredjegenerasjons p-piller gir økt tromboserisiko (3), noe som medførte nye retningslinjer for forskrivning av p-piller i EU. Denne nye studien peker i retning av lavere risiko for hjerteinfarkt ved bruk av tredjegenerasjons p-piller, noe som kan føre til ytterligere justering av anbefalingene som gis. Imidlertid er den absolutte risiko for trombose eller hjerteinfarkt ved bruk av så vel annen- som tredjegenerasjons p-piller svært liten. Den økte risikoen for kardiovaskulær sykdom ved kombinasjon av røyking og p-piller er heller ikke dramatisk, og det er først og fremst røyking som er hovedårsak til hjerteinfarkt hos kvinner i fertil alder (4).
Skarp kritikk for interessekonflikt
Nå angripes New England Journal of Medicine fordi tidsskriftet ikke opplyste om at lederskribenten tidligere har vært knyttet til et firma som produserer p-piller, ifølge et nyhetsoppslag i BMJ (5). Redaktør Gregory Curfman i New England Journal of Medicine forsvarer seg med at det er mer enn fem år siden lederskribenten var tilknyttet det aktuelle firmaet, etter de skriftlige opplysninger han har.
BMJ bruker den aktuelle saken til å gi et spark til sin amerikanske konkurrent. I nyhetsoppslaget nevnes det særskilt hva BMJs avtroppende nordamerikanske redaktør Ron Davis mener om interessekonflikter. Han hevder at dersom disse er nærmere i tid enn fem år, bør de diskvalifisere for å skrive lederen, men er de eldre bør den mulige interessekonflikten likevel publiseres fordi forfatteren kan være påvirket av sin tidligere rolle.
