Randi Marie Røsnes har samlet et knippe med 150 dikt fra 118 nordiske forfattere og lyrikere, noen velkjente, mens andre leser jeg for første gang. Denne antologien tar meg med mot dypet av den fortvilelsen noen kan befinne seg i når angsten stenger et menneske ute fra livet. Men flere av diktene løfter også opp i kreative spiraler hvor nettopp angsten er styrken i en grensesprengende livskraft. Eller som et visdomsord av Søren Kierkegaard så presist formulerer det om den positive erfaringen noen kan ha, nemlig som mulighet: ”Angst er frihetens svimmelhet.”
Dette er en bok for både leg og lærd som søker uttrykk for det sårbare ved det å være menneske. For leger kan den være til undring og fordypning, refleksjon og bevisstgjøring omkring egne liv, men også om hva vi tenker, sier og gjør overfor personer som søker oss for angst som hemmer og skremmer. Noen av diktene kan nok ha en adresse til både allmennpraktikeren og psykiateren, ikke uten snev av humoristisk overbærenhet.
Det er aldri ”bare angst” for den som erfarer denne følelsen av eksistensiell skjelving. Kanskje legen heller i respekt og ydmykhet skulle ønske pasienten et ”Velkommen fram. Jeg ser deg. Om du vil, så kan jeg forsøke å gå sammen med deg på leting etter en vei ut av stengslene.”
Randi Marie Røsnes har gitt oss en skatt i hånden. Tulipaner i avblomstring pryder omslaget. Jeg velger å tolke det som en positiv antydning om at etter vår kommer sommer.
Det er noen få illustrasjoner i boken. Jeg måtte holde hånden over disse for ikke å forstyrres i min lesing.
