Iskemisk hjertesykdom er fortsatt den ledende dødsårsak i vårt og andre industraliserte land og medfører dessuten mange sykehusinnleggelser. Korrekt og rask diagnose for adekvat behandling er derfor viktig. Biomarkører er blitt stadig mer sentrale som diagnostiske redskap, og vi har sett på nytteverdien av nye og tradisjonelle biokjemiske markører ved hjertesykdom. Studiene inkluderte både dyreforsøk på gris (grisehjerter er svært like humane hjerter) og pasienter.
I arbeid 1, metodearbeid, ble dopplerultralyd kombinert med angiografi. Dette gav samme intrakoronare blodstrømsverdier som fargekuler, brukt some referansemetode. Injeksjon av fargekuler i venstre ventrikkel, som er mest praktisk, og venstre atrium, referansemetode, gav likeverdige resultater. Troponin I, CK-MB og myoglobin hadde referanseverdier svarende til humane referanseverdier målt med kommersielt tilgjengelige analyser. I arbeid 2 ble grisemodellen brukt til å påvise at en 75 – 80 % reduksjon av blodtilførselen med varighet på 10 – 20 minutter (og samtidig ST-depresjon 1 mm) medførte lett stigning av verdiene for kardial troponin I, men ikke av CK-MB. Iskemitid på 30 minutter gav betydelig stigning både i troponin I- og CK-MB-nivåene. Iskemi ble indusert ved hjelp av perkutan PTCA-teknikk.
Hos 100 påfølgende pasienter ble nytteverdien av CK-MB vurdert mot EKG og konvensjonelle markører. EKG hadde en sensitivitet ved innleggelse på 52 % for akutt infarkt ved innleggelse, CK-MB 62 %. Hos pasienter med ikke-diagnostisk EKG var CK-MB-nivået forhøyet hos 70 %. Troponinene var ikke inkludert i denne studien. En studie av 57 pasienter som ble elektrokonvertert for atrieflimmer eller atrieflutter, utført i arbeid 4, viste at troponin I og T ikke ble påvirket av strømsjokket i motsetning til myoglobin, CK-MB og CK. Akkumulert strømdose samt INR var uavhengige prediktorer på markørstigning. I arbeid 5 fant vi at pasienter med angiografisk koronarsykdom (stabil angina) hadde signifikant høyere serotoninnivå i blod enn pasienter med normale kar. I en multivariat logistisk regresjonsanalyse var serotonin en uavhengig prediktor på koronarsykdom. Videre hadde pasienter med høyest serotonininnhold i blod flest tilfeller av hjerterelaterte hendelser i en oppfølgingsperiode over 2 – 4 år, spesielt hos pasienter< 70 år.
Dopplerultralyd og troponiner ble validert i en lukket grisemodell for vurdering av kardial iskemi og myokardskade. Troponiner var helt hjertespesifikke og ble ikke påvirket av ekstrakardial skade. Troponin I syntes mer følsom for kortvarig iskemi enn CK-MB. Vedvarende subendokardial iskemi på 30 minutter syntes å kunne gi et betydelig infarkt, og dette kan bety at også disse pasientene skal behandles meget raskt invasivt. Avhandlingen viser at eletrokonvertering ikke skader hjertemuskelen, og troponin bør brukes i forbindelse med mistanke om hjerteinfarkt hos pasienter som har fått strømsjokk. Man påviste også en mulig sammenheng mellom serotonin og trange kransårer hos pasienter med kronisk angina pectoris. Dette kan tyde på at høyt serotoninnivå i blodet medfører økt risiko for arteriosklerotisk hjertesykdom.
