Ulf Kongsgaard
– Bakgrunnen for undersøkelsen er at vi vet for lite om omfanget av lindrende sedering. Sannsynligvis brukes det bare i meget begrenset grad, sier avdelingsoverlege Ulf Kongsgaard ved Det Norske Radiumhospital.
– Det er ytterst sjelden vi ikke kan hjelpe pasienter med ordinære smerteregimebehandlinger. Ved Radiumhospitalet opplever vi slike forhold kanskje bare en til tre ganger i året, når vi legger definisjonen fra Legeforeningens Retningslinjer for lindrende sedering til døende til grunn, sier Kongsgaard. Han mener at det lave antallet kan skyldes at døende pasienter ønsker å avslutte livet i et sykehus nær hjemmet. – Radiumhospitalet mottar likevel pasienter med helt spesielle, vanskelig håndterbare problemer. Disse forsøker vi å hjelpe på beste måte, sier han.
Radiumhospitalet har bygd opp en seksjon for smertebehandling, og et regionalt kompetansesenter for lindrende behandling og pleie er under etablering med ett legeårsverk og to sykepleierårsverk. Senteret skal inngå avtaler med prest, psykiater, onkolog og annet nøkkelpersonell i et palliativt team. Prosjektet skal utvikle nettverksmodeller i helseregionen, spre kompetanse og bidra til å ta opp saker av felles interesse i helseregionen for eksempel innen forskning.
Følg retningslinjene
– Det er viktig at de retningslinjer som er utarbeidet om lindrende sedering følges og at de evalueres etter at de har vært i bruk en tid, sier Kongsgaard. – På den måten kan retningslinjene justeres og vi får mer systematisk kunnskap om de medisinske og etiske sidene ved lindrende sedering til døende.
Utfordringene er å sørge for at spørreskjemaet er tilgjengelig ved alle kliniske avdelinger, medisinske, kirurgiske, gynekologiske, barneavdelinger, m.m., slik at forholdene kan registreres når behandling iverksettes.
Ifølge Kongsgaard finnes det få og til dels motstridende internasjonale studier om bruk av lindrende sedering i livets sluttfase. En grunn til at bruken varierer mellom sykehus og mellom land er at indikasjonene og vurderingen av om dette er en etisk akseptabel behandlingsform, varierer.
Skjema for registrering av erfaring med lindrende sedering
Skjemaet ble sendt ut til avdelingsoverlegene i uke 2. Det er anonymisert og kan fylles ut uten at man bør være engstelig for at det skal deles ut etiske og faglige karakterer.
Det firesiders skjemaet er i to deler. Første del fylles ut før behandlingen settes i gang, annen del umiddelbart etter at pasienten er død. Skjemaet må sendes inn umiddelbart etter at behandlingen er avsluttet.
I del I spørres det etter hvilke former for lidelse som er indikasjon for behandlingen, om alle tenkelige former for symptomatisk behandling er prøvd, om det er konferert med andre avdelinger innen palliativ medisin, om pasienten har gitt samtykke til behandlingen og om pårørende er informert.
I del II spørres det om hvilke medikamenter som ble gitt, dosering, bevissthetsnivå over flere dager, livslengde etter påbegynt behandling, omfang av plager når pasienten var vekket/våken, om sederingen kan ha bidratt til å fremskynde døden og om man ville ha benyttet samme behandling igjen.
Rådet for legeetikk er oppdragsgiver for undersøkelsen mens Legeforeningens forskningsinstitutt i samarbeid med Harald Breivik ved Rikshospitalet og Stein Kaasa ved Seksjon lindrende behandling ved St. Olavs hospital i Trondheim, står faglig ansvarlig.
