Old Drupal 7 Site

I påvente av Riksadvokaten

Øystein Aagenæs Om forfatteren
Artikkel

Under denne overskriften hadde psykiater Hans Olav Tungesvik et innlegg i Aftenpostens 13.11. 2001 (1). Tungesvik gjennomgikk Bærum-sakens forløp, hvor en av legene hadde anmeldt en kollega til politiet for aktiv dødshjelp. Av 11 anmeldte tilfeller ble ti henlagt som ”intet straffbart forhold”, mens ett tilfelle ble henlagt ”på grunn av bevisets stilling”. Begge parter anket avgjørelsen til Riksadvokaten.

Tungesvik gav så en kort sammenfatning av den aktuelle sykehusjournal. Det dreide seg angivelig om en eldre kreftsyk mann med smerter og depresjon som ønsket å dø. Det ble bestemt at han skulle få smertestillende, søvnfremmende og narkosefremkallende legemiddel. Samme dag som denne behandlingen ble startet, hadde pasienten vært oppe, spist frokost og røykt en pipe. Pasienten sovnet den dagen medisineringen ble startet. I de følgende dager var pasienten ikke våken. Han fikk økende medisindose og døde fire dager etter. I disse dager fikk han ikke væsketilførsel. Tungesvik konkluderte med at behandlingen utvilsomt må betraktes som aktiv dødshjelp.

Til tross for at saken på dette tidspunkt var til behandling hos Riksadvokaten, syntes altså Tungesvik at det ikke var urimelig å komme med forhåndsprosedyre. Tungesvik må ha hatt adgang til hele eller deler av journalen, noe vi lesere av Aftenposten ikke har. Derfor er det umulig å bedømme om informasjonen Tungesvik gir er adekvat.

Undertegnede fulgte nylig en pasient med uhelbredelig kreft og et terminalt sykdomsforløp på nært hold. Pasientens sykehistorien var på de aller fleste punkter nær identisk med sykehistorien i Bærum-saken. Også denne pasienten var oppegående og spiste fire dager før han døde. Han fikk ikke væske av betydning de siste dager av sitt liv da han fikk terminalt lindrende behandling. Jeg er overbevist om at ingen ville kalle denne terminale pleien aktiv dødshjelp.

Ut fra de pasientopplysninger Tungesvik gir i sitt innlegg, kan jeg ikke forstå hvordan psykiater Tungesvik kan være så overbevist om at den behandling pasienten i Bærum-saken fikk, må karakteriseres som aktiv dødshjelp. Ut fra mitt kjennskap til Tungesvik vil jeg tro at han mener å stå for en høyverdig medisinsk etikk. For meg er Tungesviks innlegg før saken var juridisk avgjort etisk meget betenkelig.

Anbefalte artikler