På medisinstudiet i Tyskland har man fem år med ”skole”. På slutten av denne perioden får man midlertidig legelisens. Så har man et Praktische Jahre, hvor studentene jobber som sykehuslege og får relevant praksis. Etter dette året har man avsluttende eksamener og kan begynne vanlig turnustjeneste.
I Tyskland får man ikke lønn mens man har sitt Praktische Jahre, det regnes som en del av studiet. Men fordi de tyske universitetene ikke krever at tjenesten må gjøres i Tyskland, søker man seg kanskje tilbake til moderlandet. Dette er egentlig ganske smart, for når man har midlertidig lisens, får man både lønn og slipper ett år med studielån (45 000 kroner pluss renter). Med lønnstrinn 29 – 39 (avhengig av ansiennitet), samt vaktarbeid, har man fort tjent 300 000 kroner eller mer.
Noen medisinstudenter velger å ta sin utdanning i Norge. Her tar studiet seks år, og de fleste må ta opp fullt studielån for hele studieperioden, nærmere 300 000 kroner. Etter om lag 4,5 år får man midlertidig legelisens og kan jobbe som turnuslegevikar i sykehus. I Bergen har man da hatt i overkant av 25 ukers praksis på medisinske og kirurgiske avdelinger. Senere i studiet har man en siste niukers bolk med praksis på medisinsk og kirurgisk avdeling. I tillegg har man ti ukers utplassering på noen andre avdelinger og i kommunehelsetjenesten. Og så, så kan man endelig begynne som turnuslege og betale på studielånet.
Hierarkiet for sykehusleger er fra bunnen turnuslege, assistentlege og overlege. Dette gjenspeiler erfaring og ansvarsfordeling. Det som er litt artig, er at man som student i Praktische Jahre formelt sett ikke kan ta turnusplasser (disse er det jo nå kamp om), så man får gjerne vikarstilling som assistentlege. Først etter et år og bestått tysk statseksamen får man gå ett trinn ned igjen og bli turnuslege. Følgende situasjon kan da oppstå (og har oppstått flere steder): En turnuslege som har studert i Norge, vet ikke helt hva som skal gjøres med en akutt dårlig pasient som kommer inn nattetid og ringer derfor til sin presumptivt mer erfarne bakvakt. Men så viser det seg at . . . ja tenkte du det ikke? Assistentlegen som er bakvakt, viser seg å være student i Praktische Jahre. Kinkig situasjon, det der.
Det er ikke bare de som studerer medisin i Norge som taper penger. Staten gir jo lønn til studenter i praksis. Og det er jo en trøst. Også for de pårørende.
