Det er et prisverdig initiativ Legeforeningen har tatt med utgivelsen av rapporten Når du er gammel og ingen vil ha deg , om eldre og eldreomsorg (1). Etter det jeg har fått opplyst, har Legeforeningens sentralstyre bestemt temaet for rapporten og overlatt til helsepolitisk avdeling i sekretariatet å utarbeide rapporten. De har hatt møter med nøkkelpersoner i fagmiljøet.
Eldres helse er hittil ikke gitt særlig høy prioritet, og rekrutteringen av leger til geriatrifaget er ikke god. Selv om det har vært begrenset forskning innen dette feltet, er det viktig at man i et slikt dokument informerer om de områder hvor det faktisk pågår klinisk forskningsaktivitet.
Sviktende ernæring er et betydelig problem blant eldre i vårt land. Anslagsvis 2 500 underernærte blir hvert år lagt inn i Oslo-sykehusene. Ulike sider ved dette problemet er vel dokumentert med utgangspunkt i kliniske studier fra Aker sykehus gjennom en lang rekke publikasjoner internasjonalt og nasjonalt, inkludert i Tidsskriftet. Fullstendig referanseliste kan fås ved henvendelse til undertegnede.
Begrepet ”fornuftig kosthold” blir brukt flere steder i rapporten fra Legeforeningen (side 8 og 9), og man gir råd om ”fornuftig kosthold” (side 5, 25, 27, 30), inkludert anbefaling av mindre fett (!). Man har altså berørt området ernæring hos eldre uten å nyttiggjøre seg forskningskunnskap fra vårt eget land.
”Malnutrition is prior to disease and contributes to disease,” valgte The American Journal of Clinical Nutrition som tittel på en av våre studier (2). Dette sier noe om viktigheten av ernæring i medisinsk sammenheng. Ernæringsmessig diagnostikk og behandling gis betydelig oppmerksomhet internasjonalt, og inngår på en sentral måte i det geriatriske tverrfaglige samarbeidet i klinisk sammenheng. Ernæring er et av de områder hvor norsk geriatrisk miljø har bidratt internasjonalt.
Legeforeningen kaller den omtalte rapporten et politisk dokument (3). Det er et viktig dokument, som allerede er lest av John Alvheim, leder i Stortingets sosialkomite…. Signalene fra Legeforeningen blir forstått. Desto mer skuffende er det når eldres ernæring i så liten grad blir omtalt i dokumentet. Målsettingen for dokumentet er ”å implementere kunnskap som finnes i ulike deler av helsetjenesten” og at ”det er nødvendig at kompetansen heves” (side 8). Vi er enige i disse mål. Ved å unnlate å omtale eldres ernæring og å unnlate å nyttiggjøre seg kunnskap fra norsk forskning har imidlertid Legeforeningen gjort det vanskeligere å komme videre i dette arbeidet.
