Jeg har vært primærlege og fast lege for mine pasienter i samme kommune i 40 år. Ved fylte 67 år ønsker jeg å redusere min praksis med 40 %. Min liste skal reduseres med 250 personer, og reduksjonen skal ifølge Rikstrygdeverket foretas ved tilfeldig uttrekning. Dette er en stor urettferdighet mot mine pasienter og meg som deres lege. Mine gamle pasienter med sammensatte problemer må da forholde seg til nye leger som ikke kjenner deres forhistorie og familieforhold. De vil undres på hvorfor jeg har utelatt dem fra min liste. Fastlegereformen vil her virke mot sin hensikt, den vil bryte årelange legekontakter og sannsynligvis føre til dårligere behandling for mange gamle. Det riktige vil, etter min mening, være å trekke ut dem som har hatt kortest kontakt med meg som lege. Dette tillater ikke regelverket.
En listereduksjon på 40 % vil i praksis si at legepraksisen fortsetter med tre fulle kontordager i tiden kl 800 – 1530. Helsemyndighetene vil hevde at fastlegen med redusert arbeidstid skal være ansvarlig for sine listepasienter også de to øvrige virkedager. Dette godtar ikke Legeforeningen. En slik ”husmannsordning” vil ikke stimulere eldre arbeidsvillige, erfarne leger til å fortsette i praksis.
I en tid med stor mangel på primærleger må det være mulig for kommunene å finne frem til elastiske ordninger som ivaretar den kompetanse som eldre primærleger representerer. Tilsvarende forhold gjelder også for leger som i yngre alder får gradert uførhet med kortere arbeidstid.
Regelverket i fastlegesystemet virker mot sin hensikt. Jeg vil miste mange av de eldste pasientene som i 20 – 40 år har hatt tillit til meg som lege. De vil i sin siste livsfase miste den legen som de selv har valgt og har full tillit til. Jeg, som deres lege, deler deres bitterhet over å bli offer for et kaldt byråkratisk system. Når byråkratiet i tillegg legger hindringer i veien for fortsatt å utnytte min arbeidskapasitet, sniker det seg inn en tanke om at byråkratiet helst vil bli kvitt eldre leger som ikke passer inn i det nye systemet. Men pasientene har bruk for oss i dagens primærlegeknapphet.
