Betent hjerte
To artikler i JAMA (2001; 286: 2107–13 og 2136–42) styrker teorien om at aterosklerose er en betennelsestilstand. I den ene har man sett på data fra en prospektiv intervensjonsundersøkelse av 3 269 pasienter med ustabil angina. Høye nivåer av interleukin 6 viste seg å være en sterk, uavhengig risikofaktor for mortalitet. Den andre studien, en kasus-kontroll-undersøkelse, viser at forhøyede nivåer av myeloperoksidase er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer. På lederplass (s. 2154) understrekes imidlertid at inflammasjonsmarkører foreløpig ikke har noen sikker plass i utredningen av hjerte- og karsykdommer.
NSAID-preparater mot Alzheimer
Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID-preparater) reduserer risikoen for Alzheimers sykdom (N Engl J Med 2001; 345: 1515–21). 6 989 personer eldre enn 55 år ble fulgt i gjennomsnitt 6,8 år. Risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom var fem ganger så høy hos dem som aldri hadde brukt NSAID-preparater, i forhold til dem som hadde brukt slike medikamenter i mer enn to år sammenlagt. Man fant derimot ingen holdepunkter for at NSAID-preparater reduserer risikoen for å utvikle vaskulær demens.
Bedre å vite
Nesten 90 % av hjemmeboende eldre ønsker å være informert om sin sykdom dersom de skulle få kreft (BMJ 2001; 323: 1160). Det viser en spørreundersøkelse fra Storbritannia, der 270 personer over 64 år deltok. Over halvparten av dem som ønsket informasjon, ville vite mest mulig om sykdommen. 28 % ville imidlertid ikke at familien skulle informeres. Resultatene fra en slik undersøkelse kan være nyttige blant annet i møte med pårørendes ønske om å skåne eldre familiemedlemmer med alvorlig sykdom.
Bartters syndrom
Bartters syndrom rammer nyrene, og karakteriserers ved alkalose, hypokalemi og økt aldosteronproduksjon (Nature 2001; 414: 558–61). Syndromet har flere undergrupper, hvorav én kjennetegnes ved samtidig døvhet. Genet der en defekt fører til utvikling av denne typen Bartters syndrom, er nylig identifisert, og koder for membranproteinet barttin. Nye forsøk viser at barttin utgjør en viktig subenhet i enkelte klorkanaler. Disse finnes både i det indre øret og i nyretubuli.
