Psykiske lidelser er vanligere blant mennesker i lavere sosiale klasser, og denne sammenhengen er aller sterkest for schizofreni. I arbeiderklassen forekommer diagnosen schizofreni omtrent fem ganger hyppigere enn i andre sosiale grupper. Det er uklart om denne skjevhet i risiko forekommer fra fødselen, eller om det er en sosial drift mot lavere lag i tiden frem til diagnosen stilles.
En ny retrospektiv kasus-kontroll-studie fra Irland kaster lys over dette spørsmålet (1). Studien omfatter 352 personer med schizofreni, og viser at risikoen for å få sykdommen ikke var økt blant personer født i lavere sosiale klasser. Resultatene viser tvert om en redusert risiko for schizofreni (OR = 0,58; 95 % KI = 0,40–0,85). Alder ved behandlingsstart var nesten åtte år høyere blant personer født i den laveste sosiale klasse enn i den høyeste. Denne forsinkede intervensjon kan forklare noe av sammenhengen mellom lav sosial klasse og dårlig prognose ved schizofreni.
– Funnene gir et svært interessant bidrag til dagens diskusjon om betydningen av tidlig intervensjon, der hypotesen er at langvarig ubehandlet psykose gir dårligere prognose, sier overlege Paul Møller ved psykiatrisk avdeling, Sykehuset Buskerud.
– Det store frafallet av pasienter i opprinnelige pasientmaterialet (629 pasienter) kan representere en systematisk skjevhet dersom de som falt fra, hadde en skjevfordeling av sosial klasse. En annen svakhet er at sosial klasse kun er definert ut fra fars yrke. Studien viser at helsevesenet fungerer best for de ressurssterke, og at arbeid med tidlig intervensjon er særlig viktig i ressurssvake grupper, sier Møller.
